— Jeg kjenner det slikt at partiet er til for meg, ikke jeg for partiet. Derfor stiller jeg, sier Henry Hornes. Lørdag 10. september fyller veteranen 72 år. Det er siste dag for valgbodene på Torgallmenningen. Han skal feire dagen ved å gjøre en innsats der.

Henry Hornes begynte på jernbanen i Bergen som lærling i 1951. Da var det naturlig både å melde seg inn i Fagorganisasjonen og å gå inn i jernbanens partilag av Det norske Arbeiderparti.

Klistret plakater

— Hva husker du fra din først valgkamp?

— Jeg var med i AUF og det var vår oppgave å klistre opp plakater på gjerder og husvegger. Egentlig var det forbudt, så vi og de andre partiene måtte gjøre det hele i smug om natten, forteller Henry Hornes.

Det var et helt annet engasjement i valgkampen på den tiden. Fjernsynsapparatene fantes ikke. Ungdommene strømmet til møtene og kastet seg ivrig ut i debatten etter foredragene. Dessuten var det tid til en svingom og bingo mot slutten. Inntektene ble sikret ved basarvirksomhet. Og ble det arrangert kurs i helgen, stilte alle med matpakke. AUF hadde 1700 medlemmer i Bergen på den tiden og var landets største AUF-lag.

— Vi var idealister. Selv kom jeg fra små kår, hadde opplevd verdenskrigen og så det viktig å være med å bygge landet, sier Henry Hornes. Han viser til Einar Gerhardsen og peker på alt som er blitt til siden han kom til makten. Vårt land fikk sykelønnsordning, trygdeordning, ferieordning og arbeidsmiljølov. For Hornes var det viktig å kjempe for barn, eldre og de som var rammet av sykdom. Bolig og arbeid for alle hørte også med til grunnverdiene.

De viktigste valgdebattene foregår på TV nå for tiden. Hva preget valgkampen de første år?

Munn til munn

Valgkampen var preget av «munn til munn»-metoden. Vi gikk på dørene for å prate med folk og dele ut valgbrosjyrer.

I 44 år var Henry Hornes ansatt i Norges Statsbaner. Ikke mindre enn seks Ap-statsrådet besøkte han i Oslo for å sikre arbeidsplassene i Bergen. I 1994 ble verkstedet på Kronstad lagt ned. Henry Hornes ble førtidspensjoner 60 år gammel. Da meldte han seg til frivillig tjeneste på partikontoret i Bergen. Der har vært fra klokken 07 på morgenkvisten til klokken 14.00 de fleste dager i året. Etter ti års innsats fikk han stor takk fra Jens Stoltenberg.

— Hvordan har utviklingen vært ved valgbodene?

— De første bodene som kom i 1989 var ganske stygge. Etter hver fikk vi bedre boder og telefon i hver bod. Men i år har vi ikke lenger bruk for innlagte telefoner. Alle har jo mobiltelefon, påpeker han og har motvillig skaffet seg en selv.

Han opplever det viktig å være diplomat ved valgboden. Noen kommer for å kverulere. Kunsten er å være like blid mot alle, men ikke bruke en time dag etter dag på dem som vil rive partigrunnlaget bort.

150 prosent

Henry Hornes engasjerer seg 100 prosent i et stortingsvalg og 150 prosent i kommune- og fylkestingsvalget. De nære ting engasjerer folk mer. Den lokale valgkampen er også avgjørende. Når et nytt valg nærmer seg, kjenner han det som sagmuggen trekke som en gammel sirkushest.

— Hva opptar deg politisk i dag?

— Høye boligpriser for unge og vanskene med å skaffe seg arbeid bekymrer mest. Når unge, også unge med mange års universitetsutdannelse, går ledig år etter år, er noe fundamentalt galt, sier Henry Hornes.