Den meldingen var det brikken selv som kom med, og at maten smaker bedre når den kommer omgitt av vakre, tradisjonsrike blomstermønstre, var det full enighet om i Oselvarnaustet i går.

Over 100 mennesker møtte frem til utstillingsåpning, boklansering og filmvisning i Os-malingens tegn. Hver eneste vegg, flate og ledig gulvplass var dekket med kister, ølboller, brikker, barnesenger, skap og langrennsski. Hver eneste en rosemalt i ekte og fargerik Os-stil.

— Med utstillingen og boken ønsker vi å synliggjøre de siste generasjonene rosemalere som dyktige utøvere, og samtidig sette dem inn i en historisk sammenheng, forklarer Per Arne Rød, initiativtaker og bror, sønn, barnebarn og tippoldebarn til malerne bak arbeidene på utstillingen.

Musikalsk eksportvare

Kultursjef i Os, Karl Ole Midtbø, sto for den offisielle åpningen av det rosemalte «kinderegget» i Oselvarnaustet som altså inneholder tre ting på en gang.

— Oselvaren og rosemalingen er kanskje de to viktigste merkevarene vi har i Os, og underbygger identiteten vår. Slike tradisjoner falmer hvis de ikke blir holdt i hevd - selv om de går 150-200 år tilbake i tid, sa kultursjefen, også han av rosemalerslekt. Bak seg hadde han seks kister, malt i hver sin generasjon.

En annen eksportvare fra Os, den unge saksofonisten Marius Neset, tok seg av den musikalske underholdningen. Nils Georg Brekke satte billedspråket i rosemaling inn i en historisk sammenheng, før Per Arne Rød presenterte boken «Rosemåling - ei slektskrønike», skrevet av Lars Skorpen.

Rosemaling i gråtoner

Helt stille i det tette rommet ble det først da fotograf Løtvedts film av Peder Rød i verkstedet fikk sin premiere, over førti år etter at den ble filmet i 1965.

— Bortsett fra to linjer som danner et midtpunkt, maler Besten på øyemål, forklarer sjette generasjons rosemaler (minst!), barnebarn og elev Torunn Rød Farsund.

— Det er ikke mulig, hvisker en dame når hjerterankene speiler hverandre perfekt og malingen tar slutt akkurat der den skal.

— Der ser dere: Alltid når vi fra Bergen skal ha noe skikkelig kultur, så må vi til Os, flirer fotografen selv, og forteller at folk på Ole Bull kino ble helt ville da de så mesteren male - enda første utgave av filmen var i svarthvitt.

Surfebrett i Os-stil

Resten av utstillingsuken skal Torunn sitte og rosemale midt i utstillingen. Som barn satt hun ofte inne hos bestefar Peder og kikket. Det var det forresten mange som gjorde. Både Peder og sønnen Annanias hadde ofte kunder som ikke ville gå.

— Besten gav oss gjerne rosemalte ting til jul og bursdager. Rosemaling har alltid vært en del av livet, smiler Torunn. Sine første hjelpeløse forsøk med kosten gjorde hun i gymnasalder sammen med bestefaren, men har utviklet seg siden da til en av de tydeligste tradisjonsbærerne.

— Far og bestefar klarte å ta vare på rosemalingen i Os, slik at tradisjonen ikke døde bort. Jeg er stolt av å høre til den slekten, smiler hun.

Og tradisjonen er langt fra sottesengen. Ikke langt fra en kiste fra 1834, står et par nye langrennsski. De tilhører Torunns nevø Anders, og får kjørt seg på Byfjellene. Neste maleprosjekt er surfebrettet hans fra Hawaii.

AV ROSEMALINGSSLEKT: For søsknene Torunn Rød Farsund og Per Arne Rød har rosemaling alltid vært en del av hverdagen. Nå har de satt sammen en utstilling, som viser slektens store malerferdigheter.

SKI: Malt av Torunn Rød Farsund.

SOVEROMSSKAP: Detalj på soveromsskap, malt av Annanias Tveit.

KISTE: Detalj på kiste, malt av Nils Tveiterås Midthus.

VERDENS STØRSTE? Stort fat, malt av Torunn Rød Farsund.

FAT: Malt av Torunn Rød Farsund.

DETALJERT: Detalj på soveromsskap, malt av Annanias Tveit.

Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge