–Har vi bestemt oss for et reisemål, så reiser vi nok uansett, selv om det selvfølgelig er ekstra kjekt om det er meldt fint vær der vi skal, sier Silje Haga. Hun nyter sommerdagene hjemme i Bergen.

Langt fra alle turister har et så avslappet forhold til værvarselet som henne.

Turistbransjen forteller om avbestillinger og økonomiske tap som følge av varslene. På nettstedet yr.no, som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK, sjekker 1,5 millioner nordmenn været ukentlig. Varslene viser seg ofte ikke å stemme.

Spontanturer ryker

Edvar Sæbø er bestyrer på Finsehytta. Han har hatt noen slike episoder senest i vinter der folk ble skremt av værmeldingene.

– Yr.no er ikke så god som den tjenesten som du må betale for fra Meteorologisk institutt, sier Sæbø som har tilgang til begge.

Sæbø tror det først og fremst er de som ikke har planlagt turene i god tid som velger å bli hjemme når de ser værmeldingene.

– Hvor mange det er som dropper de spontane turene etter å ha sett værmeldingen, kan vi jo aldri vite, mener han.

Sæbø mener likevel at de neppe er de som blir rammet av feilvarslene.

– Vi kjører en ganske stram linje på at vi skal ha ordrebekreftelser fra dem som bestiller. I tillegg er det nok slik at det skal være litt vilt med mye vær her hos oss, sier Sæbø.

– Ødelegger sesongen

At yr.no er en viktig informasjonskilde for mange er han likevel ikke i tvil om.

– Nesten alle bruker yr.no for å sjekke været før de reiser.

– Vi har hørt fra flere hytter om turister som ikke har møtt opp på grunn av dårlige værmeldinger, og at sesongen er blitt ødelagt på grunn av dette. Flere ganger har yr varslet dårlig vær og regn, mens det faktisk ble strålende sol og blå himmel, sier kommunikasjonskonsulent, Sandra Lappegard, i Den Norske Turistforening (DNT) til NTB.

NHO Reiseliv har vært i kontakt med flere bedrifter, hovedsakelig i Gudbrandsdalen, som fortviler over det samme: Turister som avbestiller, mens været likevel blir flott.

– Ingen eksakt vitenskap

Det er ikke lett å få frem nyansene i været på de forskjellige stedene, forteller statsmeteorolog ved Meteorologiske institutt, John Smits.

– Værvarsling er ingen eksakt vitenskap, men en beskrivelse av det mest sannsynlige scenariet fremover.

– Har dere gode nok modeller til å beregne så lokalt som dere gjør?

– Vi har for så vidt det, men det er vanskelig å beregne på et veldig detaljert nivå. Når det er lang strekning mellom to observasjoner, må vi beregne hvordan været blir midt imellom. Det er ikke mulig å kartlegge absolutt alt, det er det ingen som kan, sier Smits.

– Når man bruker yr.no er det viktig å ikke bare se på værsymboler, men også på grafikken og tekstvarslet, sier han.

Misvisende symboler

For man skal ikke automatisk ta for gitt at symbolene som vises er korrekt. To forskjellige værscenarier kan ofte bli formidlet gjennom samme symbol, for eksempel gjennom en sol med sky og regn. Symbolet sier ingenting om hvor mye sol og hvor mye regn som kommer.

– Symbolene går automatisk ut. Det skal ikke mye regn til før at regnsymbolet kommer opp, så modellen er kanskje litt pessimistisk. Men det er et bra hjelpemiddel, sier Smits.

Storm Weather Center beregner like lokalt som Meteorologisk institutt, men bruker en annen værmodell og presenter ikke data på den samme måten.

– Vi har meteorologer som dobbeltsjekker værsymbolene før de blir sendt ut. Om det kun er meldt litt regn, så viser vi det ikke på værsymbolet, sier Svein Inge Andersen ved Storm Weather Center.