Resultatet er store ekstrakostnader som staten og Statoil nå krangler om.

Da Statoil startet byggingen av kraftverket i 2007, var det for lengst politisk bestemt og akseptert av Statoil at det skulle investeres i renseanlegg.

Likevel reviderte ikke Statoil planene, og startet bygging av et kraftverk som ikke var tilrettelagt for rensing.

Gasskraftverket, som ventelig vil være i drift fra årsskiftet, er bygget slik at skorsteinene vender inn mot raffineriet, og følgelig ligger vendt bort fra de aktuelle stedene for plassering av renseanlegget for CO2.

Planlagt uten rensing

Hadde gasskraftverket blitt snudd 90–120 grader, hadde situasjonen vært en helt annen, sier en kilde med inngående kunnskaper om prosjektet.

Ekstraregningen for statsminister Jens Stoltenbergs månelanding blir svært høy, ifølge statens selskap for håndtering av CO2-prosjektet, Gassnova.

Men verken Gassnova, Olje— og energidepartementet, eller Statoil ønsker å si hvor mye dette fordyrer prosjektet.

Gassnova opplyser at gasskraftverket er bygget uten at «det er planlagt for fullskala rensing».

Administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova sier at «kraftverket var ferdig planlagt da staten og Statoil inngikk avtalen om fremtidig rensing i 2006».

  • Leder: Månelandingen på MongstadRådyre konstruksjoner – Jeg antar at kraftverket hadde vært bygget på en annen måte, om rensing hadde vært en forutsetning fra begynnelsen. Det blir helt opplagt dyrere, men hvor mye kostnadene vil øke, er vanskelig å si. Rørkanalene har svært store dimensjoner, og de er rådyre. Vi snakker om enorme beløp, sier Bjørn-Erik Haugan.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er informert om at Statoil valgte å bygge kraftverket, uten å ta hensyn til den fremtidige rensingen, og at ekstraregningen blir betydelig.

– Vi er i en prosess med Statoil om dette. Jeg vil ikke gå i detalj om de spørsmålene. Men utfordringen generelt sett på Mongstad er at utbyggingen betyr utrolig mange kilometer med rør, delvis på grunn av sikkerhetskrav og delvis på grunn av anleggenes plassering. En stor del av investeringen er kostnader knyttet til infrastruktur, men det er som det er. Det kan vi ikke gjøre noe med, selv om det er milliarder av kroner i rør, sier Terje Riis-Johansen.

Informasjonssjef Cathrine Torp i Statoil svarer i en e-post at «det ikke er tatt endelig stilling til plassering av fangstanlegget», og at det som en følge av dette ses på ulike tilkoblingsmuligheter, og at «en rekke avveininger må foretas om hva som er en optimal plassering».

I konsekvensutredningen for gasskraftverket, som ble offentliggjort i juni 2005, skrev Statoil at kraftverkets plassering var gitt og «kan ikke endres uten fundamentale designendringer».

Og konklusjonen var klar: «fangstanleggene for røykgass må derfor tilpasses den allerede bestemte plasseringen av kraftvarmeverket» og at det ikke var aktuelt å gjennomføre en ny planprosess hvor fangstanlegg for CO2 ble inkludert. Statoil vurderte at nye konsekvensutredninger og planprosesser kunne ta 2–3 år.

Statoils ansvar NVE ga Statoil konsesjon for bygging av gasskraftverket i juli 2006, uten at det ble stilt krav om CO2-fangst, men NVE la likevel til at kraftverket må få «en hensiktsmessig orientering» i forhold til fremtidig rensing.

Seniorrådgiver Asle Selfors svarer på hva NVE mente med «hensiktsmessig orientering»:

– At det skal være mulig å fange CO2 fra kraftverket, men det kan være ulike grader av hensiktsmessighet. Hvis kraftverket er uheldig plassert i forhold til fremtidig rensing, er det naturlig at konsesjonshaver må ta kostnaden for dette, sier Selfors.

Men dette var konsesjonsbetingelser som ikke ble stående lenge.

Ignorerte Bare tre måneder senere inngikk de tre rød-grønne regjeringspartiene et kompromiss og en avtale med Statoil hvor de sa ja til bygging av gasskraftverket på Mongstad, under forutsetning av at et fullskala renseanlegg for CO2 skulle stå ferdig i 2014.

Likevel startet Statoil bygging av kraftverket i januar 2007 – uten at det ble gjort endringer for å tilpasse kraftverket det fremtidige renseanlegget.

Synspunkter? Del dem med leserne her.

Illustrasjon: Grafikk@bt.no
StatoilHydro