RANDI KVINGE

Nå er det åtte år siden Anthony fikk kreftdiagnosen. Etter det har synet på livet endret seg totalt.

— Da jeg kom hjem etter en ferie i Australia, lå det et brev fra Haukeland i postkassen. Her sto det at jeg hadde en ondartet svulst. Det var som å få dødsdommen, forteller han.

I tre år ble Anthony jevnlig sjekket for å se om svulsten hadde utviklet seg, før kontrameldingen kom.

— Det var en stor lettelse å få vite at jeg hadde vært frisk hele tiden, men jeg spør meg selv ofte hvorfor jeg måtte gjennom denne prosessen. Selv om det var det største sjokket i livet mitt å få vite at jeg var alvorlig syk, så har det kommet noe godt ut av det. Livet har fått et helt annet fokus. Nå trener jeg hver dag og spiser sunt, sier han.

Fra strandliv til ruskevær

Anthony kommer opprinnelig fra Australia, og er utdannet auksjonarius og eiendomsmekler. De siste 12 årene har han bodd i Bergen, og har delt samværsrett for de to barna sine. Til daglig jobber han med å arrangere pub quiz, arrangementsplanlegging og svømmeinstruksjon.

— Jeg trives svært godt her, og Bergen er hjemstedet mitt. Gjennom jobben har jeg fått et stort kontaktnett og mange gode venner. Får du en norsk venn, har du ham for alltid, sier Anthony.

Men selv om han trives godt i regnbyen, drømmer han om å reise tilbake til Australia.

— Når barna mine blir voksne, kommer jeg til å reise tilbake. Jeg er vokst opp på stranden med surfing, ballspill og varmt vær. Det savner jeg, sier Anthony.

Hjelper kreftsyke

Da Anthony fikk diagnosen i 1996, gikk det bare en liten stund før kameraten Mark Petitt også fikk konstatert at han hadde kreft. De bestemte seg raskt for å gå i gang med å lage veldedighetsauksjon til inntekt for kreftavdelingen på Haukeland.

— Mark måtte gjennom strålebehandling, og ved å følge ham tett følte jeg at jeg gikk gjennom det samme. Jeg er imponert over hvordan han har kjempet seg gjennom sykdommen, sier han.

I begynnelsen startet kameratene med veldedighetsauksjon for moro skyld.

— Det var flest venner som møtte opp. Første året (1997) fikk vi inn 44.000 kroner - det var vi kjempeglade for. Fordi summen ble så stor, ga vi pengene til Kreftforeningen i Bergen, forteller Anthony.

Siden da har auksjonen vokst hvert år, og i fjor fikk de inn over 400 000 kroner.

— Nå er det blitt en utfordring å se hvor mye vi får inn hvert år, sier han.

- Ta vare på de unge

I tillegg til veldedighet, brenner Anthony for at ungdom skal ha et godt oppvekstmiljø.

— Jeg synes det er merkelig at det ikke finnes bedre tilbud for ungdommer her i landet. Det er de som er fremtiden. Klarer en å holde ungdommene i aktivitet, hindrer en at de faller utenfor, tror Anthony.

Han synes også nordmenn tar seg selv for høytidelig.

— Vi er ikke her så veldig lenge, og det er viktig at vi har det gøy. Jeg bryr meg ikke om jeg eier noe som helst når jeg går bort, bare jeg har fått utrettet det jeg vil i livet. Da vil jeg dø glad, sier han.

GLAD I LIVET: - Selv om det var det største sjokket i livet mitt å få vite at jeg var alvorlig syk, så har det kommet noe godt ut av det. Livet har fått et helt annet fokus, sier Anthony Hill.<p/>FOTO: TOR HØVIK