Bare Fedjefjorden ligger mellom Fedje og Radøy.

En av ti kommunalt ansatte i Radøy er til en hver tid borte fra jobb på grunn av sykdom. Det er dobbelt så mye som i øykommunen Fedje.

På Fedje rådhus, et av Norges minste, sitter personalkonsulent Jan Torry Sande.

– Alle sykmeldingene går via min pult. De dukker ikke akkurat opp daglig, sier Sande.

Kommunen er selv den største arbeidsgiveren i øykommunen. 90 personer jobber i full eller delt stilling.

Utenom tapetet

Nesten halvparten av dem jobber på Fedje Sjukeheim. På veggen henger bilder fra Fedjes velmaktsdager, den gang fiskebåtene lå tett i tett.

Rett bortenfor leter sykepleierne Siv Hopland og Kjersti Torstensen frem beboernes pilledosetter.

– Alt er så lett og nært her. Og så er det et veldig godt samhold mellom folk, sier Torstensen. Hun er oppvokst på Fedje. Hopland, derimot, tar daglig M/F «Fedjefjord» fra Austrheim.

– Det er oversiktlig på Fedje. Du får god kontakt. Du har ikke bedre tid, men du blir kjent med dem, sier Hopland.

Med en befolkning på under 600 innbyggere, kjenner alle alle.

– I større kommuner blir det mer upersonlig. Da blir du ikke like engasjert. Om det skjer noe utenom tapetet, tar jeg en telefon. Så hjelper vi hverandre. Det tror jeg er enklere i en mindre kommune, sier Hopland.

Den samme stemningen råder på rådhuset, ifølge personalkonsulent Sande og rådmann Vidar Bråthen.

– For en stund siden ble jeg spurt om å være med på å bære en kiste, sier personalkonsulenten.

Rådmannen måtte derimot bruke kontortiden til å være med på å rigge til konsert.

– Du blir ikke spesialist på noe. Her må alle ta i et tak der det trengs, sier Bråthen.

Kommunekassen rammes

I Radøy er ordfører Jon Askeland lite tilfreds med jumboplassen,.

– Det er ingen enkel forklaring på at vi ligger så høyt. Dette problemet er sammensatt. Trøsten er at vi ser en bedring, sier ordføreren.

Kommunen er med i det såkalte kvalitetskommuneprogrammet, der arbeidsmiljø og sykefravær er viktige elementer.

– Målet er å se syvtallet. Vi ser at det går bedre nå. Et høyt sykefravær skaper problemer både for ledelsen og de ansatte, sier Askeland. Konsekvensen kan også være et dårligere tjenestetilbud, mener Radøy-ordføreren.

At det også svir i kommunekassen er Askeland fullstendig klar over.

– Rundt 75 prosent av kommunens budsjett er personellutgifter. Da blir vi hardt rammet når sykefraværet er så høyt, sier Askeland.

Sendt til Syden

Samtlige kommuner som er på topp-ti-listen over dem med lavest sykefravær er relativt små kommuner. Det er kun ett unntak: Os kommune, som i fjor hadde et sykefravær på 6,8.

– Det er først og fremst administrasjonen som må få æren. Vi har satset på vårt nærværsprosjekt og jobbet med sosiale tiltak og tilrettelegging på arbeidsplassene, sier ordfører Terje Søviknes.

Han understreker at noens fravær kan ha andre grunner enn arbeidsmiljøet.

– Men uansett hvorfor, er det viktig for oss som arbeidsgiver å få vite hva kan hjelpe den enkelte, sier Søviknes.

Kommunen har også et ganske spesielt tilbud for langtidssykmeldte. De får tilbud om et toukers kurs på Kypros.

–Det er ingen ferietur. Her er det gruppesamtaler og fysisk trening. I tillegg blir den enkeltes situasjon kartlagt, sier Søviknes. Så langt har tre grupper med rundt 50 deltakere vært på kursopplegget.

I VINDEN: De er blant Hordalands friskeste kommuneansatte, de ni som befolker Fedje rådhus. Nå er målet å ha minst en på jobb i rådhuset hver eneste dag i sommerferien. Fra venstre Lisbeth Stubhaug, Øyvind Tolleshaug, Ragnhild G. Huse, Else Færøy, Grete Algrøy Herøy, Vidar Bråthen, Kristin Handeland, Jan Torry Sande og Bjarte Villanger.
Paul S. Amundsen