Merkedager i februar

2. februar. Kyndelsmesse. Maria renselsedag. Primstavtegn kan være en lysestake, lilje, ølbolle eller et tre.

Navnet kommer av det latinske navnet for vokslys, candela. Jm.fr. kandelaber, som betyr lysestake. Kyndelsmesse betyr altså lysmesse. Lysene ble tent for at familien skulle få beskyttelse frem til neste Kyndelsmesse. Mange steder var dagen også regnet som siste juledagen, var det noe igjen av julematen skulle denne spises denne dagen. Denne dagen vil bjørnen snu seg i hiet, for nå er halve vinteren gått.

Dagen kalles også Maria renselsesdag. Det er nå 40 dager etter at Maria fødte en gutt og etter jødisk tradisjon skulle kvinnen renses da.

Dersom det er mildt og det drypper fra taket denne dagen, ja, da blir det godt år for både folk og fe på Vestlandet. På Østlandet mente de at så dyp som snøen var på hustaket denne dagen, så høyt ville gresset være St. Hans. Klesvask var svært lurt denne dagen, hvitt tøy blir hvitere enn noen gang.

3. februar. Blåsmesse. Primstavtegn båt eller strå i vind.

Dagen er egentlig til minne om St. Blasius, men han var lite kjent og folk flest mente dagen hadde noe med vind å gjøre. St. Blasius kunne kurere ulike sykdommer, spesielt halssykdommer, han er derfor blitt legenes skytshelgen. Han ble halshogget i 316. Er det fint vær denne dagen, blir det fint vær lenge, men blåser det, vil det bli mye vind resten av året og mye orm, frosk og insekter. Er vinden ekstra sterk kan det hende at bjørnen går ut av hiet og da er den ekstra farlig. Bruk ikke redskap som går rundt denne dagen, (slipestein, rokk vinkelsliper o. l.), da vil også kuene løpe rundt og rundt til de kreperer.

5. februar. Ågotmesse, Musedagen. Primstavmerke en mus eller et kors.

Sta. Agathe ble drept denne dagen i 251 under de store kristendomsforfølgelsene i Romerriket.

Hun ble pint til døde, bl.a. ble brystene skåret av, derfor er hun blitt skytshelgen for ammende mødre. Historien forteller at vulkanen Etna fikk et utbrudd da de drepte Agathe, og jordskjelvet som fulgte drepte bøddelen hennes. Lavastrømmen stanset da de holdt frem et klesplagg som tilhørte Sta. Agathe, derfor mente en også at hun var god å be til for å slukke branner.

Dagen ble også kalt musedagen. En kone som het Ågot fikk ørene og nesen gnagd vekk av mus. Hun ba den hellige Maria om nåde og lovet å holde dagen hellig dersom hun ble hjulpet. Da lot musene henne være i fred.

22. februar. Persokk, Per varmestein. Primstavmerke vanligvis en nøkkel, men også andre merker som pavestav, stein eller hønseegg.

Dagen er til minne om apostelen Peter. Peter ble den første biskop i Roma, han ble drept under kristenforfølgelsene i 64, og er begravet der Peterskirken ligger i dag. Ifølge legenden kastet Peter en glødende stein i vannet denne dagen for at vinteren skulle ta slutt, derfor kalles dagen også ”Per varmestein”. Det het seg at tele og is nå skal tine nedenfra og isen på vannene er ikke lenger trygg. Den som gikk på isen etter denne dagen og falt gjennom måtte redde seg selv. Dersom han druknet hadde han begått selvmord og ble ikke begravet i kristen jord, men utenfor kirkegården.

Dersom det er sol denne dagen og det drypper så mye fra taket at ei høne kan drikke seg utørst, da blir det et godt år.

24. februar. Mattismesse. Primstavmerke øks, fisk eller tre kors,

St. Matthias ble en av de tolv disiplene etter at han fikk plassen etter Judas Iskariot. Han ble stenet og halshogget i 63. Matthias er skytshelgen for slaktere, bakere, skreddere og andre håndverkere. Han beskytter mot ufruktbarhet.

Denne dagen ble regnet for å være så mild at en kunne slippe ungene ut etter en lang vinter.!

Denne dagen kunne jentene fri, og ville du se hvem din fremtidige kjæreste skulle bli kunne du sette tøflene under sengen slik at de dannet en T, da ville du få se kjæresten i drømme!

Søndag 22. februar er i år Fastelavnssøndag

Denne er en bevegelig merkedag og derfor ikke merket på primstaven (Primstaven er en fast kalender uten plass til bevegelige merkedager).

Fastelavnssøndag er søndagen før askeonsdag da fasten skulle begynne. Fasten skal begynne 40 dager før første påskedag. (Josef fastet i 40 dager før han ledet jødene ut av Egypt og Jesus fastet 40 dager i ørkenen).

Teller en tilbake på kalenderen finner en imidlertid at askeonsdag kommer 45 dager før første påskedag og ikke 40 dager, dette er fordi at søndagene ikke var regnet som fastedager. Fastelavnssøndag kommer derfor 7 uker før 1. påskedag.

Fastelavnsris og fastelavnsboller

Fastelavn blir fortsatt feiret, om ikke akkurat slik som tidligere. I dag pynter vi gjerne med fastelavnsris, i eldre tider brukte de riset til å slå med. Den som først sto opp om morgenen kunne rise alle som ikke var stått opp. I dag er det gjerne sanitetskvinnene som har laget og solgt riset til inntekt for gode formål.

Fremdeles feirer vi dagen med fastelavnsboller med krem, det er en gammel skikk som henger igjen. I dagene før fasten begynte var det viktig å spise mest mulig for å ha ”noe å gå på”, derfor ble dagene også kalt fleskesøndag, fleskemandag og feitetirsdag eller syvmålsdagen, alle navn som tyder på stort inntak av mat (kjøtt).

Tiden før faste var også karnevalstid, men denne festingen måtte være unnagjort til askeonsdagen.

”Sekk og aske”

Onsdagen som var første dagen i fasten ble kalt askeonsdag, for da skulle en gjerne gå i fattigslige klær og presten tegnet gjerne et kors av aske i pannen til folk. (tegn på forgjengelighet).

Herfra stammer uttrykket ”å kle seg i sekk og aske”

Kilder: Birger Sivertsen ”Kari Vassause”, Anne Bull-Gundersen, ”Primstaven”

Primstaven, evigvarende kalender med faste merkedager. Vi lærer deg hva hakkene betyr.
Merkedager i februar.