PENGER FRA BERGEN.

Nejiba Mahmod sitter hjemme i Suleimaniya. Hun slår ut med armene og smiler oppgitt. — I over 40 år har jeg laget pynt til sjal som jeg solgte på markedet. Men nå er synet blitt dårlig. Det er vanskelig for meg å få noen ny jobb.

Den aldrende kurdiske kvinnen har vært gjennom mange prøvelser i sitt liv. Nå står 67-åringen overfor nye problemer i pensjonisttilværelsen. Den månedlige pengesummen fra Bergen er uteblitt.

— Jeg er avhengig av støtte fra familien. Eldre folk i Kurdistan får ikke pensjon, bortsett fra mat som deles ut én gang i måneden. Men det er alltid noe som mangler. Vi har ikke fått matolje på ett år.

Nejibas mann ble drept da Saddam bombet hjembyen deres, Halabja, med kjemiske våpen. Familien flyktet til Iran og senere til Suleimaniya i Nord-Irak. Sønnen Alan rømte til Bergen for syv år siden.

— Det er vanskelig for meg å be om hjelp fra myndighetene. De ville sagt at sønnen min må forsørge meg. Nå må jeg leve på min datters familie. Det er ikke lett, sier Nejiba.

Alan arbeider som lagersjef hos Autoglass i Bergen. Han er lei for at han ikke lenger kan hjelpe moren.

— Hun gråt litt da jeg fortalte at jeg ikke kunne sende penger lenger. Det er veldig trist, og vanskelig for oss. Jeg er nødt til å hjelpe henne.

Han blir oppgitt over påstandene om kriminalitet og svarte penger.

— Hva er problemet hvis jeg sender 2000-3000 kroner til min mor? Jeg tjener penger og betaler skatt på ærlig vis. Hun kjøper ting hun trenger til huset. Hva er galt med det?

SÅ KOM POLITIET.

Det begynte i en villa på Nygårdshøyden for ett år siden. Den tidligere Nordsjø-arbeideren Mehdi Azhand hadde nettopp fått samboeren og sin nyfødte datter hjem fra Kvinneklinikken. Så banket åtte politifolk på døren. Mehdi ble arrestert i det som ble beskrevet som bergenshistoriens største hvitvaskingssak.

Småbarnsfaren hadde sendt 53,5 millioner kroner til Kurdistan, og politiet mente at mesteparten av pengene var svarte.

— Hele eller deler av beløpet kan stamme fra kriminell virksomhet, sa politiadvokat Tore Johan Sørland til BT.

3,2 millioner kroner ble beslaglagt fordi politiet mente pengene var utbytte fra straffbare handlinger. Mehdi ble puttet bak lås og slå.

— Det var en forferdelig opplevelse. Jeg kunne nesten ikke tro at det var sant, sier han.

36-åringen har organisert en stor del av den private pengestrømmen fra Norge til Kurdistan de siste årene gjennom såkalt hawala-virksomhet.

Hundrevis av kurdere - de fleste fra Bergens-området - har brukt ham som mellommann for å få sendt penger til familiemedlemmer i Nord-Irak.

Politiet mente beløpene var altfor høye til at avsenderne kunne ha skaffet seg pengene på ærlig vis.

Det betydde kroken på døren for hawala-trafikken. Da Mehdi slapp ut fra varetekt etter noen uker, ble han nedringt av desperate kunder.

— Folk ringte fra hele Norge. Mange var fortvilte og gråt i telefonen. Noen hadde slektninger på sykehus og trengte penger til operasjon. Når pengene uteblir, fører det til elendighet og fattigdom hos vanlige folk, sier Mehdi. Vanlige banker finnes ikke i Nord-Irak.

Han avviser at pengene stammer fra kriminell virksomhet.

— Jeg ville aldri tatt imot svarte penger. Mange av kundene mine jobber 16-18 timer om dagen, og er flinke til å spare. Noen har sendt flere hundre tusen kroner til Kurdistan. Det er en plikt for dem å hjelpe familien, sier Mehdi.

KILOVIS AV PENGER.

— Av og til blir det for mange sedler å telle. Da veier vi dem i stedet.

Klappbordene står tett på det gamle markedet i sentrum av Suleimaniya. Stråler av sol strømmer gjennom hullene i bølgeblikken som dekker de utallige små bodene. Først når øynene venner seg til den dunkle belysningen, ser man pengebunkene som ligger stablet på bordene.

Pengevekslerne lar sedlene gli mellom fingrene og lokker med god kurs. I etasjen over står flere menn krumbøyd over hauger av kontanter.

— Det er små sedler. Det er ikke så mye som det ser ut som, sier de og gliser, mens de pakker den ene sekken etter den andre med irakiske dinarer.

Slik foregår varehandel i et samfunn uten et fungerende banksystem. Til dette markedet strømmet det altså over 50 millioner kroner fra Mehdi Azhand i Bergen. Det var før politiet gikk til aksjon og stoppet pengeflommen.

Mennene med pengesekkene ler hjertelig av utlendingene som ikke har opplevd et skikkelig pengemarked før. Inne på Faraydon hawala-kontor er ikke stemningen like munter.

Hit kommer en jevn strøm av kunder for å hente etterlengtede pengegaver fra slektninger i utlandet. Kassereren blar opp dollarsedler fra Finland, Storbritannia og Nederland. Men for dem med familie i Norge, er det ikke lenger business as usual.

AKUTT PENGEKRISE.

  • Norge er det eneste landet der det er problemer med hawala-virksomhet. Vi mottar penger fra hele Europa. Det er bare i Norge at dette er blitt så vanskelig, sier innehaver Jabar Jamal ved Faraydon hawala-kontor.

Det er nemlig ikke bare i Bergen politiet har slått hardt til mot de norske hawala-kontaktene. Både i Oslo og Drammen er pengestrømmen effektivt stoppet.

— Vi har lagt ut 100.000 dollar til mottakere her i Suleimaniya, men venter fremdeles på oppgjør fra Norge. Det er et veldig stort beløp for oss. Dette rammer ikke bare oss, men gjenoppbyggingen av Kurdistan, sier Jabar. Han har tårer i øynene og hendene fulle av papirer som dokumenterer kravet.

— Jeg har vært her hver dag i to måneder, men pengene er ennå ikke kommet. Jeg venter på tusen dollar fra min svoger i Norge, sier Farok Kerim. Han er far til åtte og bygningsarbeider.

— Vi trenger pengene til husleie og mat, og dessuten må vi reparere huset. Dette er krise for oss. Jeg skjønner ikke hvordan politiet i Norge kan beslaglegge disse pengene. De er jo våre!

— Hvordan klarer familien seg nå?

— Vi må arbeide enda mer enn tidligere. Det er en veldig vanskelig situasjon. Jeg skulle gjerne invitert dere hjem, men jeg kan dessverre ikke. Jeg er nødt til å jobbe fra morgen til kveld.

Hawala-kontorene ligger tett på markedet i Suleimaniya. Geskjeften er livsviktig i et samfunn som sårt trenger utenlandsk kapital og som ikke engang har banker til å ta motta den.

Noen kvartaler unna den mest trafikkerte handlegaten sitter Kamal Haji Saleh i et støvete, lite glassbur. Den spartanske innredningen står i sterk kontrast til de enorme pengesummene som har passert kontoret de siste årene. Dette er siste ledd i kjeden for pengene som starter reisen hos bergenske kurdere.

— Jeg tror ikke politiet forstår hvor store problemer de har skapt for vanlige folk i Nord-Irak, sier Kamal.

Han ble sittende med regningen da politiet i Bergen gikk til aksjon og beslagla hawala-pengene fra Mehdi Azhand.

— Jeg har lagt ut 30.000-40.000 dollar for at folk skulle få det de hadde krav på. Jeg måtte låne fra forskjellige privatpersoner. Vi er nødt til å få pengene fra Norge på en eller annen måte, sier Kamal.

TULL OM TERROR.

De norske hawala-kontaktene er ikke bare blitt beskyldt for hvitvasking og heleri. Flere av dem har også vært mistenkt for å ha finansiert terrorgrupper.

To måneder etter 11. september red terrorspøkelset Vesten som en mare. Osama bin Laden prydet forsiden da Dagbladet 8. november 2001 omtalte et hawala-nettverk i Oslo, under tittelen «Får terrorpenger fra Norge». Flere personer var siktet for hvitvasking i forbindelse med omfattende hawala-trafikk til Somalia. «Samtlige knyttes til muslimske miljøer i Norge,» advarte Dagbladet. Pengene gikk angivelig rett til Al Qaida og terroristene som sto bak angrepene på World Trade Center og Pentagon.

Like før jul ble saken endelig avgjort i rettsapparatet. Der falt terrorpåstandene til jorden som en stein.

Det er ikke funnet noen holdepunkter for at hawala-kontoret har deltatt i finansieringen av terrorvirksomhet, heter det i dommen fra Høyesterett.

Tvert imot mener dommerne at hawala-virksomheten hadde et «humanitært hovedformål», nemlig å formidle penger til livsopphold for venner og slektninger i Somalia.

De trekker også frem som et formildende moment at Økokrim «har gått svært hardhendt frem» som følge av den allmenne terrorfrykten som rådet etter 11. september. Det skal ha vært spesialetterforskere fra FBI og CIA som varslet norsk politi om koblingen til Al Qaida.

En av dommerne i lagmannsretten pekte på at det var en klar nødssituasjon i Somalia, og at pengehjelp utenfra var nødvendig og direkte livreddende. Han mente den tiltalte burde frifinnes fordi han handlet i nødrett.

Saken kokte ned til bøter på 10.000 kroner for tre av de tiltalte. Fjerdemann må sone seks måneder i fengsel for brudd på blant annet likningsloven og valutareguleringsloven.

PENGER UTEN SPOR.

  • Det er ingen tvil om at det blir sendt store beløp ut av landet utenfor det ordinære banksystemet, og at dette er straffbart, sier førstestatsadvokat Gunnar Holm Ringen i Økokrim.

— Vi har også etterforsket med tanke på heleri, men ofte er det vanskelig å bevise, fordi det er umulig å spore hvor pengene kommer fra. Vi har ikke hatt særlig suksess med det sporet.

— Hvor stor del av hawala-pengene stammer fra eller blir brukt til alvorlig kriminell virksomhet?

— Det er veldig vanskelig å si noe, både om pengenes opprinnelse og hva de brukes til. Når det ikke blir ført regnskap, slik loven krever, blir det også vanskeligere å etterforske.

— Hvordan kan folk sende penger til Somalia eller Nord-Irak uten å bryte loven? De må bruke alternative, lovlige systemer, eller gå veien om andre land der hawala er tillatt. Det blir dyrere enn slik man har gjort det hittil, men grunnen til at det har vært så billig, er at det er straffbart, sier Ringen.

BRUKT AV FN.

Seniorforsker Jens Christopher Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener det er ufortjent at hawala-nettverkene kobles til terror og svarte penger.

— Mesteparten av overføringene skjer trolig fra innvandrere i Europa og arabiske land som sender penger hjem til familien. Terroristene 11. september brukte en helt vanlig, internasjonal forretningsbank til deler av finansieringen. Det er ingen som foreslår å legge ned hele banken av den grunn, påpeker Andvig. Både FN og flere humanitære organisasjoner bruker hawala-kontakter for å få penger inn i ustabile områder. Det skjer både i Afghanistan og Nord-Irak, ifølge kilder BT har vært i kontakt med.

NUPI-forskeren mener det vil være galt å stoppe hawala-trafikken fullstendig.

— Virksomheten må kunne tilpasses norsk lov, og lovverket bør også kunne justeres, slik at man møtes på halvveien. Hawala-kontaktene og Norges Bank burde møtes slik at man finner en løsning, gjerne i samarbeid med andre land, mener Andvig.

Lederen for det største hawala-kontoret i Suleimaniya, Dishad Ismail, er oppgitt over at vestlige myndigheter assosierer bransjen med kriminalitet.

— Hvis politiet i Norge vet at terrorister får utbetalt penger fra vårt kontor, hvorfor rapporterer de det ikke? Det er vanlige, fattige folk som kommer hit for å hente penger, ikke kriminelle. Dessuten har politiet her allerede et system for å avsløre illegal virksomhet. Etterretningspolitiet kommer flere ganger i uken for å sjekke listene over mottakere, sier Ismail.

OG HVOR ER IRAK?

Også i Bergen har politiet hatt hendene fulle med hawala-penger det siste året. En rekke kurdere som har sendt penger gjennom Mehdi Azhand, ble avhørt.

Det førte til at luften gikk ut av ballongen. Mehdi ble aldri tiltalt for heleri av 53,5 millioner. Politiet har levert mesteparten av de beslaglagte pengene tilbake.

36-åringen må likevel møte i retten neste måned. Påtalemyndigheten mener fremdeles at 370.500 kroner stammer fra kriminell virksomhet. Mehdi er dessuten tiltalt for brudd på regnskapsloven og finansieringsloven.

Han bekrefter at han i løpet av to år overførte 53,5 millioner kroner til Kurdistan, men mener han er uskyldig. 36-åringen har i flere år arbeidet som tolk for politiet og domstolene - også etter at han ble siktet i straffesaken.

— Jeg har levert regnskap til likningskontoret og har varslet Norges Bank om overføringene. Jeg ville ikke gjort dette hvis det var ulovlig, sier han.

— Hawala-systemet bidrar til gjenoppbyggingen av Kurdistan, fordi det er slik man får varer inn i området. Det har ingenting med terrorisme å gjøre, tvert imot. Terror oppstår blant fattige folk. Hawala-pengene hever levestandarden og gjør at barn får gå på skole og at syke får behandling. Politiet skjønner ikke hva dette dreier seg om. Etterforskeren som avhørte meg kunne ikke plassere Irak på kartet engang.

INGEN KONTROLL.

Politiadvokat Tore Johan Sørland mener politiet hadde god grunn til å etterforske saken.

— Vi var nødt til å undersøke hvor disse pengene kom fra. Selv om bare en mindre del av beløpet skulle være svarte penger, så snakker vi likevel om betydelige summer, sier han.

— Det er klart vi stusser når det blir betalt inn store engangsbeløp som skal sendes til Nord-Irak. Det virker plausibelt at jevnlige småbeløp går til å hjelpe familiemedlemmer, men ikke når man sender flere hundre tusen på én gang.

Sørland understreker at det ikke finnes noen kontroll med hvor pengene havner, og at det åpner for hvitvasking, for eksempel ved at man sender til seg selv.

— Selv om bare fem eller ti prosent av beløpet skulle være illegale penger, dreier det seg likevel om veldig store summer, påpeker han.

SØNN AV NORGE.

I ti år har Nejiba Mahmod bodd i den lille leiligheten sin i Suleimaniya. Hun har en stue der hun kan ta imot gjester og et kjøkken der hun lager mat og sover. Flere av møblene er kjøpt med penger fra Bergen.

— Jeg er kommet opp i en alder der jeg tenker at det jeg har nå er nok. Jeg har kjøpt gulvteppe og sofaer for penger fra Alan. Slikt kan jeg ikke gjøre lenger. Men det viktigste er at man har god helse. Jeg ber til Gud om at jeg får beholde den.

Nejiba vil ikke klage over pengeproblemene, og hun vil ikke at sønnen skal føle seg presset til å hjelpe henne.

Hun tar et godt tak i det innrammede bildet av Alan.

— Jeg tror fremtiden blir bra. Det viktigste er at Saddam er borte. Men jeg savner Alan forferdelig. Jeg håper Gud passer på ham, han er jo så langt borte. Hvis det var opp til meg, ville jeg hatt ham hjem igjen. Men han er blitt Norges sønn nå.

JAN M. LILLEBØ
JAN M. LILLEBØ
DOKUMENTASJON: Regnskap over mottakere.
JAN M. LILLEBØ
STYRER PENGEFLOM: Kamal Haji Saleh er agent for Halabja, det største hawala-selskapet i Nord-Irak, og kontaktperson for pengene som er sendt fra Bergen. Selskapet frakter hvitevarer og elektronikk inn til Kurdistan, og selger varene der. Slik kommer pengene fra de bergenske kurderne frem til de rettmessige mottakerne.
JAN M. LILLEBØ