— Postkassen er som en stor blekksprut som fanger meg i armene sine, sier Helga Yddal (56). Hun er fanget i gjeldsspiralen. Helga Yddal bor i en liten hybelleilighet i Bergen, i verdens dyreste inkassoland. Hun husker ikke hvordan det var å gå til postkassen uten klump i halsen og svette i håndflatene.

— Det er ubeskrivelig. Den forferdelige angsten du lever med hele tiden. Følelsen av at «dette klarer du ikke».

Uføretrygden må hver måned dekke gjeld til en rekke kreditorer, i tillegg til husleie, strøm, telefon, medisiner, legebehandling og forbruksvarer.

Skyhøye rettsgebyrer

Mange av regningene har vokst seg store fra ubetydelige beløp. En fotofremkalling til 49 kroner og en kaffekanne til 29 bestilt på postordre kan koste flere tusen kroner etter at inkassoselskapene er satt på saken.

Det skyldes ikke bare selskapenes inntjeningstrang. Ingen andre stater i verden tjener så mye penger på en ubetalt regning som den norske, ifølge generalsekretær Thor Andersen i Norske Inkassobyåers Forening.

— Rettsgebyrpolitikken i Norge er unik. Jeg har forbindelser over hele verden, og det er ingen andre land som har den prisingen vi har her. Alle har gebyrer for å behandle saker i det offentlige systemet, men andre land er mer opptatt av å dekke hva det faktisk koster å utføre tjenestene, sier han.

Ved en middels stor inkassosak er de norske salærene hele 25 ganger høyere enn de svenske. For en sak som ender med utlegg og trekk i lønn skal den norske staten ha 4942 kroner, mens den svenske nøyer seg med 800.

Den norske stat håvet inn 498 millioner kroner på tvangsforretninger i fjor. Det er 121 millioner mer enn i 2004. Namsmannen i Bergen har alene fått inn 840.000 kroner i rettsgebyr på de 254 sakene som har endt med tvangsinndrivelse i løpet av årets seks første måneder.

Skatt på fattigdom

— Vi har en skatt på fattigdom i dette landet, konstaterer namsmann Per Ole Sørensen i Bergen.

— Jeg synes satsene er uforskammet høye. Det sier seg selv at det er vanskelig å betale seg à jour når kravet mangedobles på veldig kort tid, sier han.

Tradisjonelt har argumentet vært at høye gebyrer styrker betalingsmoralen.

— Jeg tror de høye satsene virker stikk motsatt. Er du først kommet inn i dette uføret, så blir det mye vanskeligere å komme seg ut av. Det er lettere å gi blaffen fordi en innser at en ikke klarer å betale uansett, sier Per Ole Sørensen.

— De fleste som misligholder gjør det ikke av vond vilje, men av evnen til ikke å betale akkurat da, understreker han.

Tall fra inkassoselskapet Lindorff bekrefter at det er mer evnen enn moralen som avgjør om regningene betales i tide. Nær 70 prosent av dem som har inkassosaker som går så langt som til tvangssalg har mindre enn 200.000 kroner i alminnelig årsinntekt. Halvparten tjener mindre enn 150.000 kroner.

Finansminister Kristin Halvorsen har allerede varslet at hun vil senke rettsgebyrene, men det er ennå ikke klart hvor store disse kuttene blir.

Eier ingenting

På 80-tallet bodde Helga Yddal i en stor enebolig med ektemann og tre sønner. Hun hadde fast jobb som psykiatrisk sykepleier, kjørte Volvo og ferierte i Tunisia.

— Vi tok opp mer lån enn vi klarte å betjene, forklarer hun.

Eneboligen ble til slutt solgt på tvangsauksjon, og etter noen år gikk ekteskapet i oppløsning. Yddal ble uføretrygdet, og da hun fikk gjeldsordning i 2000 var hennes andel av gjelden på mellom 700.000 og 800.000 kroner. Samtidig eide hun ikke nålen i veggen.

I dag bor Helga Yddal i en liten hybelleilighet i Bergen, møblert med varer kjøpt på Fretex. Det hender hun må pante flasker for å få råd til mat eller en bussbillett. Og kafékaffe eksisterer ikke i Helga Yddals verden. Drar hun til byen, tar hun med kaffe i en termos.

Egentlig skulle Yddal hatt 7989 kroner å rutte med hver måned etter at gjeld og husleie er betalt, ifølge satsen for livsopphold ved gjeldsordning. Problemet er bare at hun hadde en skuff full av regninger fra mellom 40 og 50 kreditorer som ikke ble tatt med i ordningen, blant dem et par flyttebyråer og noen postordrefirmaer.

Gjeldsordningsperioden ble utvidet, og rundt 2500 kroner av det månedlige livsoppholdet går med til å betale de øvrige kreditorene. Med hjelp fra gjeldsrådgiver Øyvind Tvedt ved Bergen sentrum sosialkontor fikk hun i stand avdragsordninger.

- Svak pressgruppe

Alle disse ekstrautgiftene er en av grunnene til at Helga Yddal har smør og sukker på brødskiven sin i stedet for hvitost. En annen grunn ligger under salongbordet og slikker seg på labben.

— Jeg vet at mange tenker at jeg ikke burde ha hund når jeg har så lite penger, men sannheten er at jeg ikke hadde vært her hvis det ikke var for hunden. Den betyr utrolig mye for meg. Takket være den kommer jeg meg ut og har sosial kontakt, sier hun.

Namsmann Per Ole Sørensen mistenker politikerne for å skru opp inkassogebyrene fordi de kan gjøre det uten å møte særlig motstand.

— Det er et enkelt sted å hente penger fra når politikerne mangler noen kroner. Mangler femti millioner kroner i statsbudsjettet, er det jo bare å øke rettsgebyrer med så og så mye. Det rammer uansett de fattigste, som jo er de som ikke roper høyest.

— Jeg blir uendelig sliten av å gi et inntrykk utad, samtidig som hele mitt indre er i opprør. Jeg tenker bare på hvordan jeg skal klare en dag til, sier Helga Yddal.