— Det er frustrerende, og dette er bare toppen av isfjellet når det gjelder problemer i samhandlingen med Nav, sier fastlege Regin Hjertholm.

— Folk flest tror kanskje at vi har åpne kanaler inn til Nav-systemet. I virkeligheten har vi like store problemer som brukere flest. Vi snakker oftere med telefonsvarere enn med mennesker, sier han.

All utveksling av informasjon mellom Nav og fastlegen foregår fortsatt hovedsakelig ved hjelp av telefon og papir. Hovedargumentet mot å bruke e-post er at taushetsbelagte opplysninger ikke er sikre nok mot lekkasje i et mailsystem.

Blir ikke bedre

— Myndighetene og Nav vil konsekvent ikke bruke ressurser på det elektroniske verktøyet behandlere, som sitter nærmest pasienten, trenger for å kunne kommunisere. Planer og byråkratiske krav er det masse av, men redskaper som setter oss i stand til å gjøre jobben, mangler. Dette er sløsing med tid og ressurser, det skaper store frustrasjoner både hos brukeren og fastlegen. Og enda verre, det fører til at folk blir holdt borte fra arbeidslivet i lengre tid enn nødvendig fordi papirmøllen skal gå sin sakte gang.

— Hovedhensikten med Nav-reformen var jo nettopp å få folk fortere ut i jobb. Det var en svær politisk satsing. I stedet har vi endt opp i en situasjon der vi ikke er i stand til å snakke med hverandre for å få dette til, sier Hjertholm.

Håpløst ineffektivt

Han har jobbet som fastlege siden 1990, lenge før Nav var en realitet, og har erfaring med det gamle Rikstrygdeverket i vanskelige trygdesaker. Men han opplever at systemene aldri har vært så tungrodde og lite effektive som i dag.

— Folk aner ikke hvor ille dette er før de har opplevd det selv. Jeg er ikke ute etter å ramme Nav-ansatte. De gjør sikkert så godt de kan, men de jobber i et apparat som er håpløst ineffektivt. Da er det lite hver og en kan gjøre for å få samarbeidet til å flyte bedre, sier han.

Men det fins løsninger som er enkle å iverksette, og som kunne gjort hverdagen så mye enklere for alle parter, påpeker Hjertholm.

Kan løses fort

Han sikter til at det allerede fins et fullt utviklet datasystem med såkalte dialogmeldinger som gjør at selv taushetsbelagte opplysninger kan sendes kryptert via e-post. Systemet er godkjent av Datatilsynet.

— Jeg har selv vært med på å utvikle dette systemet i hjemmesykepleien i Bergen. Der har det vært i praktisk bruk i noen år. Andre kommuner har også innført det. Systemet er trygt, det er enkelt å bruke og sparer mye tid. Hvis man vil, kan det tas i bruk med en gang.

Mye frustrasjon

Lederen i Hordaland legeforening, Eivind Solheim, bekrefter at legene sliter med å holde god og effektiv kontakt med Nav.

— E-post oppfyller ikke kravene til konfidensialitet og personvern. Derfor har vi i dag ingen elektroniske muligheter til å komme i direkte kontakt med saksbehandlerne i Nav, sier han.

Lederen i Legeforeningen bekrefter at mange leger syns det er vanskelig å nå de Nav-ansatte på telefon.

Legeforeningen har jevnlige møter med Nav.

— Kommunikasjonsproblemene er tema på nesten hvert eneste møte, sier han.

Legene sender nå inn for eksempel sykmeldinger og attester direkte elektronisk til Nav, mens kommunikasjonen andre veien må gå med gammeldags post. Slik er også mye av kommunikasjonen mellom Helseøkonomiforvaltningen, HELFO og fastlegene.

Disketter i posten

— Fastlegen får altså ingen elektronisk informasjon tilbake om frikort, vedtak m.m., som ellers kunne gått rett inn i pasientens journal. Faktisk er det slik at fastlegene hver måned mottar oppdaterte lister i form av postsendte disketter, sier Solheim.

Han peker også på at så vel for legene som for pasientene er det vanskelig å holde seg oppdatert på hva slags dokumentasjon og hvilke skjemaer som skal fylles ut i hver enkelt sak.

— Legeattesten som nylig ble forfattet av en frustrert fastlege på Stord – som måtte skrive samme attest tre ganger før Nav var fornøyd – er et eksempel på frustrasjonen som det gammelmodige kommunikasjonssystemet kan utløse hos fastlegene, mener Solheim.