— Dette er dramatisk for personer som trenger aktive og målrettede tiltak for å få innpass i arbeidslivet, sier direktør

Johan-Morten Leikvoll i Attføringsbedriftenes Landsforening.

Han er skremt av den siste arbeidsledighetsstatistikken fra NAV (Arbeids- og velferdsetaten, som blant annet inkluderer den tidligere arbeidsmarkedsetaten).

Statistikken viser at et synkende antall registrerte yrkeshemmede har tilbud om tiltak for å hjelpe dem i jobb.

Færre på tiltak

I januar i fjor hadde 69 prosent av registrerte yrkeshemmede et slikt tilbud. I januar i år er andelen redusert til 64 prosent.

I antall personer som har et tilbud er det snakk om en reduksjonen fra 55.126 i januar i fjor til 52.357 personer i januar i år, ifølge Leikvoll.

I samme periode økte antall yrkeshemmede - eller «personer med nedsatt arbeidsevne» som fra årsskiftet er den nye offisielle betegnelse - fra 80.350 til 82.352.

Leikvoll frykter yrkeshemmede blir en glemt grupper når politikerne jakter på tiltak for å holde arbeidsledigheten nede.

  • Vi må ikke komme i en posisjon der de yrkeshemmede blir en salderingspost, sier Leikvoll.

Flere yrkeshemmede

Torsdag kveld var han hos finanskomiteen på Stortinget for å gi sitt syn på krisepakken for økonomien.

Der minnet han om at antall personer som er registrer som yrkeshemmede (83.352) er større enn antall ordinære helt arbeidsledige (65.166).

Regjeringen har varslet at det skal opprettes 6000 nye tiltaksplasser for å møte den ventede veksten i arbeidsledigheten,

  • Myndighetene satser på gi ordinære ledige hjelp. Det er viktig at satsingen på yrkesvalghemmede blir opprettholdt, sier Leikvoll.

Kan ta 4000 flere

Medlemmene i Attføringsbedriftenes Landsforening kan på kort tid opprette nye tiltak for 4000 personer, ifølge en spørreundersøkelsen foreningen har gjort hos medlemsbedriftene.

Leikvoll mener myndigheten både må løse opp eventuelle flaksehalser hos NAV og bevilge mer penger for å få flere tiltaksplasser for yrkesvalghemmede.

En aldrende befolkning gjør at andelen i yrkesaktiv alder vil bli redusert fremover. Derfor er det fortsatt viktig med tiltak for å få også yrkeshemmede i arbeid, selv om den økonomiske krisen gjør at etterspørselen etter arbeidskraft synker nå.

  • V risikerer å få en uførebombe om noen år hvis personer med nedsatt arbeidsevne nå må stå bakerst i køen. Finanskrisen går over og ordinært ledige kan gjennomgående nyttiggjøre seg enklere tiltak, men samfunnets behov for flere i arbeid og aktivitet på lengre sikt går ikke over, sier Leikvoll.

Kan raskt øke kapasitet

Breistein Industrier er en attføringsbedrift. Den har i dag 68 attføringsplasser som disponeres av NAV. For tiden står fem ubrukt.

  • At plassene ikke blir brukt er helt uforståelig for oss. Vi vet det er er stort behov, sier daglig leder Knut Årnes.

Årnes mener bedriften raskt kan øke kapasiteten med ti prosent. Blant annet driver den utkjøring av mat til barnehager og har drift av fem kantiner som også ha cateringoppdrag.

  • I dag har vi minimumsbemanning og det er plass for flere til å gjøre jobbene, sier Årnes.

Bedre metoder

Attføringsbedriftenes metoder for å få folk tilbake i arbeidslivet er kraftig forbedret de siste årene, mener Leikvoll.

Satt på spissen var det før snakk om å kle folk i kjeledress og gi dem arbeidstrening.

  • Men det hjelper ikke viss det grunnleggende problemet er at vedkommende sliter med store lese- og skrivevansker, sier Leikvoll.

Dagens metoder er bedre til å kartlegge og utvide kunnskap og ferdigheter hos yrkeshemmede, samtidig som attføringsbedriftene er blitt flinkere til å få folk inn i arbeid igjen.

  • 55 prosent av de vi hadde inne formidlet vi tilbake i jobb i fjor, sier Leikvoll.

Merker finanskrisen

I tillegg til å drive tiltak for å hjelpe folk tilbake i arbeid, driver attføringsbedriftene også egen virksomhet, og selger sine varer og tjenester i markedet.

Bedriftene bemannes delvis av yrkeshemmede som er der midlertidig, eller har sin varige arbeidsplass der. I tillegg er der også ansatte som ikke er yrkeshemmede.

Cirka 20 av Leikvolls 110 medlemsbedrifter har permittert arbeidstakere på grunn av finanskrisen. Hittil er det de ikke yrkeshemmede som er rammet.

  • Vi søker å skjerme personer med nedsatt arbeidsevne, sier Leikvoll.
LIKER IKKE STATISTIKKEN: Færre registrerte yrkeshemmede har tilbud om tiltak for å hjelpe dem i jobb. Frykten er at finanskrisen skal forverre problemene for denne gruppen. ARKIVFOTO: TOR HØVIK
Bergens Tidende
PLASS TIL FLERE: Attføringsbedriften Breistein Industrier er overrasket over at NAV ikke utnytter attføringsplasser de betaler for. Her er daglig leder Knut Årnes i kantinen på Norsk Lærerakademi som drives av attføringsbedriften. FOTO: ØRJAN DEISZ