Fra 1. april i fjor påla Barneloven fraskilte å gå med på rettsmekling i barnefordelingssaker før en eventuell rettssak. Dette har allerede fått store, positive konsekvenser.

— Det siste året har jeg ikke skrevet en eneste dom. De fem-seks sakene jeg har hatt er løst ved mekling. Tidligere skrev jeg dom i de fleste saker, sier tingrettsdommer Ove Kjell Hole.

At domstolen henter inn psykologer som er med på å forberede meklingen, er trolig et viktig bidrag til resultatene.

- Kjempevinning

Verken Bergen tingrett eller Barne- og familiedepartementet har tall for hvor mange saker som nå ender med forlik. Men alt tyder på at langt færre saker nå går til full rettsbehandling.

Hole er en av flere dommere i Bergen tingrett som harr fått en ny hverdag i barnefordelingssaker.

— Pålegget om mekling hindrer partene å gå inn på det tradisjonelle sporet med krig og gjensidig nedrakking; isteden tvinges partene til å tenke samarbeid. Dette er en kjempevinning. Under mekling er fremtiden det viktigste, og det gjelder å finne gode ordninger som passer for alle parter, sier Hole, som presiserer at han uttaler seg som enkeltdommer, ikke på vegne av Bergen tingrett.

Under den første meklingen kan partene bli enige om en foreløpig ordning, og så avtales å møtes igjen to-tre måneder senere. - Da diskuterer man hvordan det går, og kanskje modererer avtalen litt. I noen tilfeller blir det avtalt også et tredje møte, sier Hole.

- Skittkasting

Advokat Marie Albrektsen mener meklingspålegget er et stort fremskritt.

— Ordningen har stort sett fungert veldig bra. Mekling er et kjempegodt tilbud som mange ikke er klar over. I tillegg til at saken tar mye mindre tid, så sparer jo klientene mye penger også, sier hun.

Hun peker på at dommerne er veldig aktive og at domstolen henter inn svært erfarne psykologer for å bistå under meklingen.

— Man legger stor vekt på å få til konstruktive møter uten skittkasting; der målet er enighet, sier hun.

— Dette er en god måte å arbeide på også for oss advokater. Det gir oss en annerledes og mer konstruktiv rolle. Perspektivet dreier seg mer om barnas beste enn ved vanlig rettsbehandling der partens interesser er det viktigste, sier hun.