Da lasteskipet «Full City» havarerte ved Langesund i fjor sommer, befant kystvaktfartøyet KV «Nornen» seg i nærheten og kunne spille en sentral rolle både i redningsaksjonen og i arbeidet med å begrense oljeutslippet

«Nornen» er ett av tre kystvaktfartøy som i dag patruljerer de indre kystområdene i Sør-Norge – fra Nord-Trøndelag i nord og sørover kysten helt rundt til svenskegrensen.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen nå å ta «Nornen» eller ett av de to andre ut av patruljetjeneste neste år. Hensikten er å spare penger som i stedet kan brukes til å styrke beredskapen i havområdene nordpå. Dermed vil bare to fartøy neste år patruljere den samme kystlinjen som i dag dekkes av tre.

— Svekket oljevernberedskap

Forslaget har møtt motbør fra flere hold. Redningsinspektør Stein Solberg ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge er kritisk dersom beredskapen i dette området nå blir svekket.

— Kystvakten er sammen med Redningsselskapet den viktigste profesjonelle sjøredningsressursen vi har tilgjengelig langs kysten i offentlig sammenheng. Langs kystlinjen fra Nordland og sørover har Kystvakten hittil i år vært involvert i mer enn hundre hendelser. Dette dreier seg om alt fra drukningsulykker og leteaksjoner til fartøy som trenger assistanse, sier han.

Samtidig mener Naturvernforbundet at forslaget gir dårligere oljevernberedskap og forebygging av miljøkriminalitet.

— Vi mister et kontinuerlig oppsyn med mulige ulykker, oljesøl og annen miljøkriminalitet langs kysten. Det er ekstremt viktig å være til stede 24 timer i døgnet, sier daglig leder Erik Thoring i Naturvernforbundet i Rogaland.

Kystvakten kritisk

Orlogskaptein Ole Thorsen er operasjonsleder i Kystvaktskvakdron Sør, og sier det ikke er tvil om at forslaget vil svekke beredskapen langs kysten av Sør-Norge.

— Vi opplever hele tiden situasjoner der disse tre fartøyene avverger kritiske situasjoner fordi de er i nærheten. For et par uker siden rakk for eksempel ett av dem fram til et skip med motorstopp like utenfor Haakonsvern, og fikk slep om bord da det bare var 50 meter fra land, forteller han.

Thorsen setter også spørsmålstegn ved økonomien i budsjettforslaget.

— Hvert av fartøyene koster rundt 37 millioner kroner i året. Men bare 12 av disse millionene, stort sett drivstoffutgifter, kan spares ved å legge ett av dem til kai. De resterende 25 millionene er bundet opp i en langsiktig leieavtale med rederiet, og må betales uansett om skipene er aktive eller ikke.

— Men regjeringen mener altså disse 12 millionene heller bør brukes for å styrke kystvakten i nordområdene?

— Problemet er at ingen hos oss har fått noe ordentlig svar på hva styrkingen av kystvakten nordpå består i – hva som er det operative målet. Vi må også huske at behovet i Sør-Norge er atskillig større. Her må vi håndtere seks ganger så mange anløp av fremmede ikke-militære fartøy som i Nord-Norge. For oss er det derfor uforståelig at regjeringen vil redusere beredskapen i sør for å øke den i nord, sier Thorsen.

Vil ivareta sikkerheten

Totalt sett inneholder forslaget til statsbudsjett en sterkere satsing på Kystvakten neste år i forhold til i år. Samtidig vil regjeringen altså legge til kai ett av de tre kystvaktfartøyene som patruljerer kysten av Sør-Norge, deriblant Rogaland. Dette er et valg regjeringen har tatt, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i forsvarsdepartementet.

— De enorme havområdene Norge forvalter i nord må voktes enda bedre i årene som kommer. Derfor øker vi med friske midler, men omdisponerer også slik at det blir noe mer kapasitet i nord – litt på bekostning av aktivitet i sør.

— Hvordan vil dette påvirke kystvaktberedskapen langs kysten av Sør-Norge?

— Det er klart, to skip er ett mindre enn tre. Men vi må huske at vår overvåking i sør består av mer enn disse fartøyene. Jeg er ikke redd for den samlede sikkerhetssituasjonen. Jeg føler meg trygg på at mannskapet og materiellet vi har i indre kystvakt i sør vil ivareta sikkerheten godt i det daglige arbeidet. Og skulle det oppstå en krevende situasjon, vil vi jo omdirigere alt materiell dit.

Ingebrigtsen sier det skal mye til før forslaget blir endret.

— Akkurat nå sitter fagfolkene og planlegger det eksakte seilingsmønsteret for 2011. Skulle det komme opp tall som viser endringer som i virkelig sterk grad påvirker beredskapssituasjonen, da må vi selvfølgelig tenke på dette en gang til. Det har jeg ingen grunn til å tro. Jeg tror vi med både indre kystvakt, ytre kystvakt og øvrig kapasitet i sør skal ha gode muligheter til å ivareta sikkerheten også i 2011