— Dette gir mye mer. Jeg jobber, det er sosialt og er det sol drar vi ut med båten. I fengselet går man bare og kjeder seg, sier mannen i 50-årene mens han drikker kaffe i en grønn skinnsofa i lokalene til Trappen motiveringssenter i Sandviken. Han vil ikke stille opp med navn og bilde av hensyn til familien.

Siden begynnelsen av 1970-tallet er han dømt over 20 ganger, hver gang til fengselsstraff. I fjor ble han dømt til samfunnsstraff for første gang. Dommen slo fast at det hadde tatt lang tid før saken kom opp, og derfor kunne samfunnsstraff benyttes.

Brukes mindre

De siste årene har domstolene ilagt stadig færre samfunnsstraffer.

Den rødgrønne regjeringen ønsket å bruke samfunnsstraffen som et hjelpemiddel til å få ned soningskøen, og frem til 2009 økte bruken kraftig. I fjor var det 2228 samfunnsstraff-dommer. Det er 22 prosent færre enn i toppåret 2009.

Direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, sier at de svært gjerne skulle sett at straffeformen ble brukt mer, blant annet for å få ned soningskøen.

— Samfunnsstraff bidrar også til en raskere tilbakeføring til samfunnet, og vi har gode tall for tilbakefall, sier hun.

Nytt nettverk

Mannen i 50-årene har stilt opp hos Trappen motiveringssenter to dager i uken, i til sammen 117 timer. Kaffe, slarv og litt arbeid har gitt rutiner til hverdagen og et nytt, rusfritt nettverk.

— Samfunnet har behandlet meg som en drittsekk i 30 år, men Trappen kan jeg skryte opp i skyene, sier mannen.

Saksbehandler Stig Angeltvedt i Kriminalomsorgen er ikke i tvil om at samfunnsstraff var riktig i dette tilfellet.

— Han har hatt en positiv utvikling de siste årene, med mindre kriminalitet og rusbruk. Det sosiale er forebyggende, sier Angeltvedt.

Saksbehandleren mener det er ressurssløsing at samfunnsstraff ikke benyttes mer.

— Det er dyrt å ha folk i fengsel. Spesielt på korte dommer er det mye å tjene på samfunnsstraff. Den dømte får beholde kontakten med arbeidslivet og familien.

Lavere ungdomskriminalitet

Konstituert statsadvokat Reidar Bruusgaard sier at påtalemyndigheten har merket seg nedgangen, og at det kreves en analyse for å fastslå årsaken. Han peker imidlertid på at det har vært en nedgang både i vinningskriminalitet og ungdomskriminalitet, noe som ofte fører til samfunnsstraff.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet sier at om bruken av samfunnsstraff går ytterligere ned, må regjeringen vurdere hele ordningen.

— Vi gjør ikke noe med ordningen nå, men det er høyaktuelt å vurdere hvilke grupper som er aktuelle for samfunnsstraff når vi gjør vurderinger senere, sier han.