Rundt 40 prosent av barna på småskoletrinnet benyttet seg av leksehjelp forrige skoleår. Antall bergenselever i ordningen har sunket fra 47 prosent siden den ble innført for tre år siden.

— Dette er feil ressursbruk, rett og slett, sier Peter Christian Frølich, tredjekandidat for Høyre i Hordaland.

Sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker partiet å flytte hjelpen til høyere skoletrinn.

— Vi mener hjelpen trengs mer når leksene blir mer avanserte, sier Marita Moltu (KrF), nestleder i komité for oppvekst.

- Må justeres, ikke fjernes

I 2010 innførte regjeringen lovpålagt krav om leksehjelp til elever fra første til fjerde trinn.

Pål Hafstad Thorsen (Ap) er leder for komité for oppvekst og ønsker å beholde tilbudet fra 1.- til 4. trinn.

— At leksehjelpen må avvikles på disse trinnene, blir for enkelt. Om vi ikke er fornøyde med resultatet, må kursen justeres. Tilbudet er viktig for mange elever, sier han.

Han mener det viktigste er at lærerne leder leksehjelpen.

— Mange skoler velger å organisere leksehjelpen inn i SFO. Det første vi må gjøre er å samle leksehjelpen inn i skolehverdagen. Da er vi sikre på at pedagoger står for tilbudet, sier han.

Får hjelp

På Møhlenpris skole i Bergen er tolv elever samlet til leksehjelp. Barne- og ungdomsarbeider Monica Bru minner barna om at de må bruke hele setninger i leksene.

— Dette kalles leksetid, ikke leksehjelp. Jeg har ikke mulighet til å hjelpe alle, sier hun.

Bru liker ikke ordningen.

— Vi er ikke pedagogisk personale. Jeg vet ikke hva de har gjort i løpet av skoledagen. I tillegg burde vi vært flere.

Fjerdeklassingene er glade for leksetiden.

De har så lite lekser. Det handler mer om at skolen er pålagt å ha tilbudet, enn at det er fornuftig bruk av ressurser

— Vi får litt hjelp, men det er for å få tid til alt vi gjør på ettermiddagen, sier Edith Amalie Lindter.

— Ja, nå slipper vi å gjøre leksene hjemme. Og det er gøy å samarbeide, sier Hulda Bærøe Ørstadvik.

Rektor Kjetil Damm forteller at skolen har fått midler til å sette inn assistenter i leksetiden.

— Av og til kunne det jo vært en fordel med pedagoger som har undervist barna i skoletiden, sier han.

Fritt valg

Høyre ønsker at skolen selv skal bestemme på hvilke trinn leksehjelpen skal settes inn.

— Om det er et skrikende behov på nedre trinn, er vi ikke imot at hjelpen settes inn der. Slik det er nå, med en lovrettet plikt, er det en udynamisk og uheldig løsning, sier Peter Christian Frølich.

- Hva skjer om det blir regjeringsskifte?

— Finansieringen videreføres, men vi går vekk fra den stivbente ordningen om at skolene er pliktig til å gi leksehjelp på bestemte trinn, svarer Frølich.

Takket nei

BT har sendt spørreskjema om SFO-tilbudet til foreldre i bergensområdet og har fått nesten 400 svar. Flere av de spurte sier de ønsker mer og bedre leksehjelp. «Jeg skulle gjerne sett at barnet mitt fikk gjort alle leksene på SFO slik at kveldene ikke ble så tunge», skriver en forelder fra Fusa.

Kristin Wergeland fra Fana er en av mødrene som har svar. Hennes døtre på syv og ni år tar ikke imot leksehjelp.

— Det har vi pent sagt nei til. De har så lite lekser. Det handler mer om at skolen er pålagt å ha tilbudet, enn at det er fornuftig bruk av ressurser, sier hun.