Medan talet på tappingar i Blodbanken på Haukeland Universitetssjukehus har gått opp dei siste åra, har talet på blodgivarar gått ned. I dag har banken 8000 aktive blodgivarar, men drøymer om dobbelt så mange.

— Vi er glade for alle vi får. Vi har ikkje nok «back up». Skjer det ei alvorleg katastrofe, må vi hente blod andre stader, seier sjefbioingeniør Siren Holme.

Det har aldri har vore problem å få tak i nok blod, men slitasjen på blodgivarane blir større, når dei må kome oftare til tapping.

— Eg trur mange føler at vi masar litt. Men vi er avhengige av at folk stiller opp frivillig og gir blod for at andre skal få gjennomført ein operasjon, seier Holme.

I dag, 14. juni, er det Verdas blodgivardag, og tema er «Å gje blod regelmessig». Kring 94.000 nordmenn gir blod med jamne mellomrom, men kvart år sluttar om lag femten prosent på grunn av alder, sjukdom eller liknande.

Blod kan verken kjøpast eller framstillast kunstig. For beredskapen i det norske helsevesenet er det derfor viktig å ha eit stort register med mange blodgivarar.

— Utan ville legane stått makteslause ved for eksempel transplantasjonar og kompliserte fødslar. Mange treng blod for å kome seg gjennom og for å kome seg etter operasjonar, og for ei rekkje kreftpasientar er blodoverføringar livreddande, og fører til eit betre liv, seier Holme.

  • Vil du gi blod? Praktisk informasjon finnes på Røde Kors' nettsiderHar du vært blodgiver? Hvordan var opplegget? Si din mening i feltet under!