Denne elendigheten må Heikki Holmås svare for på Stortinget i dag. Da blir utviklingsministeren spurt hvilken strategi han har for å møte disse utfordringene. Og det er et dystert bilde Ine Marie Eriksen Søreide (H) presenterer. Tall fra Redd Barna gjør det hele enda mer alvorlig.

God trend snudde

— Siden 1999 har antallet barn utenfor skole falt fra 108 millioner til 60 millioner. Fremgangen kom etter at 164 land da forpliktet seg til «Education for all», sier Søreide, som også er leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

— Men fremgangen avtok, og stagnerte i 2008, ifølge tall fra Global Monitoring Report. Den viser at i Afrika sør for Sahara øker antallet barn som ikke får skolegang. Vi vet at den samlete internasjonale bistanden til utdanning har falt i 19 lavkostland. Men det er ikke nok å komme til skole, kvaliteten på utdanningen er viktig. Derfor vil jeg spørre statsråden hvilken strategi han har, sier Søreide.

Vanskelige å nå

I Redd Barna har de flere forklaringer på hvorfor så mange barn ikke fanges opp av skolesystemet.

— Delvis er dette barn som er vanskelige å nå i utviklingsland, de som bor lengst fra skolene, minoritetsgrupper eller barn med lærevansker.

Det sier Gerd-Hanne Fosen. Hun er leder for utdanningsseksjonen i Redd Barna, Norge. Norske Redd Barna leder hele det internasjonale Redd Barnas stasing på utdanning, etter at 29 nasjonale medlemsorganisasjoner nå er blitt én organisasjon med én felles strategi.

Ikke relevant

— I mange land følger ikke myndighetene opp utdanningspolitikken med materielle ressurser. En ting er gratis skole til alle, men utdanningen blir ofte ikke relevant når antallet elever dobles, uten flere lærere og mer materiell. Når lærerne ikke får mer lønn eller mer kompetanse for å møte de større kullene med elever, går det utover kvaliteten. Da opplever vi elever som etter tre års skolegang ikke kan verken skrive, lese eller regne, sier Fosen.

- Hvordan jobber dere i disse landene?

— Redd Barna jobber alltid i samarbeid med myndighetene og lokalsamfunnet, og utvikler skoletilbud i de land som ikke har klart å

nå målene om skole til alle. Det gjelder både i Afrika og land i Sørøst-Asia. Vi kan bidra med alt fra å bygge latriner til å utvikle undervisningsmateriell. Primært jobber vi mot barn i skolealder, men vi har også prosjekter for førskolebarn. Der vi forbereder dem på skoletiden, vi lærer dem å snu en bok riktig vei, som vi ser.

Råd til Heikki

- Og hvilket råd vil du og Redd Barna gi utviklingsministeren, før han skal på Stortingets talerstol i dag?

— Utdanning må være hovedprioritet i bistanden. Vi er glade for at norsk bistand øker, men andelen som går til utdanning må kraftig opp, gjerne som en egen linje på budsjettet.

— Så bør større del av nødhjelpsbistanden gå til skoler og undervisning. Når en katastrofe skjer i et land er det svært viktig å komme i gang med skolegang for de berørte barna. Ofte tar dette et halvt år eller mer, og det er lang tid for et barn, sier Gerd-Hanne Fosen.