ÅSMUND EGELAND

To døgn etter at KNM «Orkla» ble satt fullstendig ut av spill etter å ha kommet i brann utenfor Ålesund, ble det arrangert en øvelse på Haakonsvern med særdeles grufulle virkemidler.

Blodet fløt. Røyken veltet tett ut fra maskinrommet. Knallskuddene smalt i ørene. Skadde personer jamret seg og ropte om hjelp.

Utenfor Ålesund ble hele mannskapet tirsdag morgen berget i stort sett god behold. Om bord i KNM «Alta» til kai ved Haakonsvern lå mannskapet i går strødd omkring, skadet og i sjokk. Noen lå også og fløt i sjøen.

Kapteinløytnant Stig Rekdal var sentral under gårsdagens øvelse. Han kan forstå at tankene lett kan dras mot tirsdagens brannhavari.

— Men vi kan ikke sammenlikne øvelsen med det som skjedde med KNM «Orkla». Forholdene er helt forskjellige, sier Stig Rekdal til Bergens Tidende.

Det har han selvsagt rett i. Mannskapet på KNM «Alta» skulle i går bare være passive pasienter. De prøvde ikke å slukke noe som helst. De skulle bare bli reddet av noen legestudenter på kurs.

Føler seg ikke redd

Den dramatiske øvelsen ble i går supplert med «hva var det jeg sa»-uttalelser fra pensjonert fartøyinspektør Einar Ebbesen. Minerydderne i plast skulle aldri vært bygd, mener han, og understreker at et krigsfartøy må bygges som et krigsfartøy. «Brann på plastfartøy er utrolig vanskelig å bekjempe», sier han.

Morten Storebø (19) er helt fersk menig om bord på minerydderen KNM «Rauma». Han har åtte måneder på sjøen foran seg. For ham er de siste dagers hendelser en tankevekker. Men han er ikke blitt redd.

— Det som er skjedd forandrer ikke mitt syn på båten. Mange av de menige ble både overrasket og sjokkert da vi hørte hva som skjedde med mannskapet på «Orkla». Vi satt klistret foran tv-skjermen. Med de færreste føler seg redde, sier Morten Storebø.

Snakker med mannskapet

Nede på kaien øver en skadd soldat på å hinke seg vei ut av skipet som er i brann. En annen spaserer ut med en blodig finger i været. De liksom-skadde soldatene er glade for å bli reddet fra den kalde båten som er dekket av rim.

En soldat BT snakket med ville ha ganske store betenkeligheter med å seile et skip av samme typen som «Orkla», særlig siden det viste seg at brannen var så vanskelig å slukke.

Stig Rekdal, som er skipssjef på minerydderen KNM «Rauma», kan forstå den tanken.

— I alle fall hvis den kommer fra folk utenfra som ikke kjenner fartøyet, sier han.

Rekdal har lagt vekt på samtaler med mannskapet sitt.

— Jeg har sagt at de ikke må gå og gruble hver for seg. Si fra! Kom til meg og gi beskjed! har jeg sagt til dem.

Rekdal mener at Einar Ebbesen må ha lov til å være imot plastbåter.

— Slik er det med alle konsepter. Noen er for og noen er mot de valg som blir gjort, sier Rekdal.

Han har nå et mer årvåkent øye på viftehuset i båten sin, der brannen i KNM «Orkla» begynte.

— Vi skal ha skikkelige inspeksjoner for å se om det er feil eller svakheter der inne, sier han.

I mellomtiden har en skadet soldat reist seg opp. Kroppen ble for kald mot båtdekket. Nå vil hun prøve tilværelsen som stående skadd. Til hjelpen kommer.