— Det er ikke mye jeg kan hjelpe med, og det rekker nok ikke langt, men jeg vil gjerne gi henne tusen kroner i måneden, sier en bergenskvinne som vil være anonym.

- Gjorde inntrykk

Inger Jensen sto i går frem i Bergens Tidende og fortalt om hvor vanskelig det var å finne en leilighet for seg og sin datter til den prisen sosialkontoret har satt. Etter tre måneders leting ble hun og datteren sendt på hospits, men da grep barnevernet inn, og datteren må nå bo hos sin far til Jensen klarer å finne en leilighet til dem.

— Det bildet i avisen gjorde veldig inntrykk på meg, jeg hadde selv en vond barndom, og håper flere kan bidra til at hun får hjelp. Kunne ikke folk bidratt til en kronerulling så hun fikk dekket hele husleien? spør bergenskvinnen.

En annen kvinne vil gjerne hjelpe Jensen med møbler, og Inger Jensen er veldig takknemlig for begge disse tilbudene om hjelp. Men det vise seg å være mer komplisert å komme ut av den vanskelige situasjonen hun nå er i.

Kan straffe seg å få hjelp

— Jeg er redd for at en pengegave vil gjøre at sosialkontoret reduserer beløpet de betaler ut til meg, forteller Inger Jensen.

Dermed vil hun sitte igjen med akkurat samme beløp selv om noen gavmilde personer er villige til å hjelpe henne. Jensen vil nå ta kontakt med sosialkontoret for å finne ut om det er noen muligheter for at hun kan ta imot en slik gave, for hun håper hun snart skal få datteren tilbake.

— Jeg så i går at byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, sa de hadde noen boliger for akutte situasjoner. Når jeg blir sendt på hospits med datteren min, og så blir skilt fra henne fordi vi ikke har noe sted å bo, er ikke det akutt nok?