Prevensjon, kjønnssykdommer, rusmisbruk og psykiske problemer en er del av mange ungdommers hverdag. Mange søker informasjon, andre trenger hjelp. Da holder det gjerne ikke med 10-20 minutter i året hos skolens helsesøster.

— Unge lever under et større press nå enn tidligere, for å være vellykket og for å klare seg godt på skolen. Mange har et stort behov for å snakke med en voksen de har tillit til, sier helsesøster Agnes Giertsen ved Årstad videregående skole.

Store forskjeller

I en fersk rapport sier opplæringsdirektøren i Hordaland at helsetilbudet til elevene ved de 46 videregående skolene i fylket ikke er tilfredsstillende. Onsdag ba kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune den fylkeskommunale revisjonen utrede hva som ligger i begrepet «forsvarlig» helsetilbud, og hva elevene faktisk skal ha krav på.

26 av 46 skoler i fylket sier i en undersøkelse som ble utført i fjor at de ikke er fornøyd med tilbudet. Grunnen er at det er satt av altfor liten tid hos helsesøster og lege til hver elev per år.

Rapporten avdekker store forskjeller i tilbudet mellom skolene. Noen skoler har besøk av helsesøster tre-fire ganger i året, andre har et fast tilbud hver uke.

Få har lege

Ved Bømlo vidaregåande skule og Rubbestadneset yrkesskole fikk ikke elevene noe tilbud om skolehelsetjeneste selv om loven pålegger kommunene dette.

Ved de andre skolene i Hordaland varierer tilbudet fra 10 minutter med helsesøster per år per elev, til 80 minutter per år per elev (se tabell). Bare et fåtall skoler har fast tilbud om lege.

Årstad videregående er med sine nesten 1400 elever en av landets største skoler. Flere av elevene som kommer til Agnes Giertsen trenger veiledning om prevensjon. Andre har skadet en tå eller en finger. Noen har psykiske problemer og ønsker å ta livet av seg, mens noen sliter med rusproblemer. Andre trenger «bare» en voksen å snakke med.

Kan ringe på mobil

Helsesøsteren er på skolen fire dager i uken, noe som gjør at Årstad ikke kommer så verst ut. I tillegg har skolen psykiatrisk sykepleier en dag i uken og lege 3, 5 timer i uken.

— Men selv med to helsesøstre i full stilling, ville vi ikke klart å ha hjulpet alle godt nok, sier Giertsen.

Nærheten, tilliten og den uforpliktende rammen gjør at det er relativt lett for ungdommene å komme til skolehelsetjenesten, tror hun.

— Jeg er der ungdommene er. De kan stikke innom for en prat, ringe meg på mobiltelefon eller sende sms hele dagen. Terskelen for å komme seg til fastlege er for mange stor, de må bestille, vente og så tore å gå. Mange bor på hybel og har ikke fastlege, sier Giertsen.

- Har mast i mange år

— Helsetjenesten på de fleste skoler over hele landet er svært dårlig, sier Halvard Hølleland, leder for Elevorganisasjonen.

Han sier tjenesten er dårlig i grunnskolen, men verre i videregående.

— Når elevene blir eldre, blir gjerne problemene større, som rus eller spiseforstyrrelser. Det er veldig viktig å ha en voksen person som en stoler på som er tilgjengelig, sier Hølleland.

Elevenes interesseorganisasjon har tatt opp problemet i mange år, uten å se noen bedring.

— Det som trengs er penger og en vilje til å prioritere, sier Hølleland.

Tar affære

— Loven er tydelig på at elevene har rett på et helsetilbud. Mange bor på hybel langt hjemmefra, og det er svært viktig at både de og andre får det de har krav på. Det er viktig å få konkretisert hva som ligger i begrepet «forsvarlig» og se til at elevene får det, både i volum og kvalitet, sier leder i kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune, Terje Olav Hermansen.

— Jeg er glad for at kontrollkomiteen tar tak i dette. Vi har ikke vært tilfreds med ordningen. Det har vært bekymring om at en dårlig kommuneøkonomi kan påvirke skolehelsetjenesten, sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg.

STORT PRESS PÅ MANGE: - Det er viktig å få fatt i elevenes problemer mens de er små, sier helsesøster Agnes Gjertsen ved Årstad videregående skole.<p/>FOTO: TOR HØVIK