– Man venter for lenge med å ta barna ut av hjemmet. Håper for lenge på endring i familien. På denne måten ofrer vi barna.

Det sier en anonymisert barnevernsleder i Bergen kommune i en rapport laget av Kommunerevisjonen.

Barnevernslederen forteller at det «ofte» tar fire år fra barnevernet mottar en bekymringsmelding, til de overtar omsorgen for barnet.

– Barna får store og kanskje uopprettelig skader fordi vi ikke klarer å sette en grense for når vi skal fremme en sak for fylkesnemnda, sier barnevernslederen i rapporten.

Les også: La ned oppfølgingsteam

Røssland: Økonomi skal ikke avgjøre

– Dårlig kapasitet

En av tre ansatte i barnevernet i Bergen mener også at barnevernstjenesten de jobber i har hatt kjennskap til barn som ikke fikk hjelp til rett tid, ifølge en spørreundersøkelse blant de ansatte.

Tidsbruken trekkes spesielt frem av Kontrollutvalget i deres behandling av rapporten.

– Når det i rapporten opplyses at det ofte kan gå fire år fra melding til omsorgsovertakelse, må det stilles spørsmål om barna får hjelp i tide, heter det i vedtaket fra kontrollutvalget.

Kontrollutvalget, som skal passe på at Bergen kommune følger lover og regler, trekker i tillegg frem to andre momenter fra rapporten:

  • Kapasitetsproblemer går ut over kvaliteten på de barnevernsansattes arbeid, indikerer undersøkelsen som rapporten bygger på.
  • En av ti mener at barnevernstjenesten de jobber i «i stor grad unnlater å iverksette nødvendige tiltak på grunn av manglende kapasitet».
  • Tilbudet barnevernet gir barn i krise varierer fra bydel til bydel, noe som tyder på at innbyggere i Bergen ikke er sikret et likeverdig tilbud.

– For lite penger

Rapporten skal behandles av komité for oppvekst 12. mars.

Kommunerevisjonen advarer om at det kan gå ut over barnas beste hvis lederne i det kommunale barnevernet er for opptatt av å holde budsjettene.

Flere barnevernsledere som er intervjuet til rapporten sier at listen for å iverksette tiltak for barn i krise er blitt lagt høyere på grunn den økonomiske situasjonen, og at det ikke er penger til å gi barna de beste tiltakene.

Åtte prosent av de spurte i barnevernet i Bergen oppgir at nødvendige hjelpetiltak ikke blir iverksatt på grunn av økonomiske konsekvenser. 13 prosent sier at de i stor grad er styrt av økonomi når de skal velge hjelpetiltak.

– Dersom økonomihensyn i for stor grad styrer valg av tiltak kan dette gi store personlige kostnader for barnet, og også føre til at det senere må settes inn tiltak som er mer kostnadskrevende, advarer kommunerevisjonen.

– Urovekkende henleggelser

100 av de 152 som svarte på en spørreundersøkelse oppga at det var for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene på barnevernskontoret de selv jobbet på.

– Trange økonomiske rammer kan føre til at kontorene ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet/bemanning til å gi nødvendig hjelp, mener kommunerevisjonen.

Seks prosent av de spurte oppga at saker blir henlagt på grunn av økonomiske konsekvenser, eller mulige fremtidige økonomiske konsekvenser.

Enda flere mener det totalt sett henlegges for mange saker:

– Vi mener det er urovekkende at hver tiende ansatte i barnevernstjenesten uttalte at eget kontor i stor grad henla saker som burde vært undersøkt grundigere, fastslår kommunerevisjonen.

I en avsluttende kommentar advarer kommunerevisjonen barnevernslederne om å se seg blinde på budsjettkrav.

– Dersom det er for sterkt fokus på kostnader og økonomiske konsekvenser av vedtak på barnevernsområdet kan dette kunne gå ut over barnevernstjenestens evne til å ivareta barnets beste, heter det i rapporten.

RUSER SEG: Mange barn debutererer med rus mens de er under barnevernets omsorg.
Vegar Valde