Eldre over 65 år er verken mer deprimert eller har flere psykiske plager enn yngre aldersgrupper, viser forskning. Likevel er de på pilletoppen når det gjelder bruk av antidepressiva, beroligende midler og sovemedisin.

Reseptregisteret fører statistikk over alle som henter legemiddel på resept i Norge. Utregninger BT har gjort på bakgrunn av registerdata fra 2010 viser at:

Halvparten av all sovemedisin og beroligende midler blir skrevet ut til eldre over 65 år

Aldersgruppen står for mer enn 1/3 av totalforbruket av antidepressiva

45 prosent av kvinnene mellom 80 og 89 år bruker sovemidler

Myter om eldre

Forklaringen på det skyhøye forbruket er sammensatt. Flere fagfolk sier til BT at eldre langt oftere enn yngre får tilbud om medikamenter i stedet for psykologisk behandling. En av årsakene er myter og stereotypier om eldre og psykisk helse.

— I over 100 år har det vært en tanke om at eldre er så stive i hodet sitt at de ikke kan nytte seg av endring. Det er en myte at det ikke går an å drive psykoterapi på eldre, sier Knut Engedal, professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og Helse.

- Aldersdiskriminering

Linn-Heidi Lunde, psykologspesialist ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen, bekrefter også at det eksisterer myter om manglende endringsvilje hos eldre.

— En av de mest seiglivede er at man blir mindre fleksibel og mer vanestyrt med årene, og at det ikke er vits i å sende eldre mennesker til psykolog. Dette er aldersdiskriminering, sier Lunde.

— Både klinisk erfaring og forskning viser at eldre har like gode forutsetninger for å endre seg som yngre mennesker, og at de har like stort utbytte av og effekt av psykologisk behandling.

Opptrappingsplanen som skulle løfte psykiatrien i Norge i perioden 1998-2008, hadde ingen tiltak for eldre spesielt.

— Den inneholdt ikke et eneste ord om eldre, sier Engedal.

Snakker ikke om følelser

Bruken av legemidler har økt dramatisk hos eldre. I tillegg til at de blir storforbrukere av sovemedisin og antidepressiva, går mange allerede på medisiner for fysiske sykdommer som høyt blodtrykk og hjertesykdommer. Kombinasjonen mellom psykofarmaka og andre medisiner kan være skadelig, sier professor i klinisk psykologi, Inger Hilde Nordhus ved UiB.

— Det er en høy risiko for at ulike medisiner kan virke sammen på en slik måte at de gir utilsiktede virkninger, sier Nordhus.

Kroppslige plager og sykdommer kan igjen føre til uro, bekymringer og søvnproblemer. Ikke alle er vant til å snakke om følelser.

— Denne generasjonen er ikke er vant til å gå til psykolog. Det er et nederlag, sier Engedal

Tristesse på sykehjemmet

Lunde minner om at mennesker mellom 65 og 100 år representerer flere generasjoner.

— De som er 80 år og eldre er ofte i mindre grad vant til å snakke om psykisk helse. Mange er kanskje oppdratt med en innstilling om at de skal klare seg selv, mens 68-generasjonen vokste opp i en tid der det etter hvert ble mer vanlig å snakke om psykisk helse, sier hun.

Cirka 40 prosent av pasienter på norske sykehjem bruker antidepressiva.

— Noen har depresjon, men mange får antidepressiva fordi de har depressive symptomer, som angst, tiltaksløshet eller konsentrasjonsmangel, sier Engedal.

— Jeg skal ikke utelukke at tabletter kan være riktig behandling, men aktivitet kunne vært et alternativ. Iblant kan man føle på en tristesse på sykehjem, fordi folk bare sitter der.

Vi må få ned det store overforbruket blant eldre, sier professor Inger Hilde Nordhus.

KLARE SEG SELV: - De som er 80 år og eldre er ofte i mindre grad vant til å snakke om psykisk helse. Mange er kanskje oppdratt med en innstilling om at de skal klare seg selv, mens 68-generasjonen vokste opp i en tid der det etter hvert ble mer vanlig å snakke om psykisk helse, sier Linn-Heidi Lunde, psykologspesialist ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.
SCANPIX