Han har endelig fått viljen sin slik at han kan være hjemme all sin tid.

Nå gjør han seg klar til å flytte fra omsorgsleilighet på Fantoft tilbake til barndomshjemmet i Fana. En praktisk og splitter ny leilighet kunne ikke erstatte hjemmekosen i barndomshjemmet.

Mange har stått overfor dilemmaet; om man skal velge å flytte i en omsorgsbolig eller institusjon, eller kreve at hjelpen skal gis hjemme når alvorlig sykdom eller alvor skade rammer.

For Roald Karlsen finnes det bare ett svar.

Den hardt rammede MS-pasienten har ventet på beskjed fra Bergen kommune like siden i mai i år. Denne uken kom gladmeldingen. Fra årsskiftet skal han igjen få bo i barndomshjemmet sitt på Fanaflaten, et hjem hvor Karlsen selv har sørget for at alt er blitt tilrettelagt slik at det kan huse en sterkt funksjonshemmet.

Lot seg overtale

Det var i fjor sommer Roald Karlsen, som er enslig uten nær familie, litt nølende lot seg overtale til å flytte hjemmefra. Flyttelasset gikk til en leilighet i bofellesskapet på Fantoft.

Den uhelbredelige sykdommen som rammet ham allerede i 20-årene, hadde da tatt slik tak at han har behov for hjelp og tilsyn store deler av døgnet.

BT har vært på besøk hos Karlsen i omsorgsleiligheten på Fantoft.

Sykdommen har grepet ham hardt. Den 46 år gamle mannen er fullstendig lam fra halsen og ned. Ikke engang hendene kan han bevege. Taleevnen er også sterkt redusert. Bare de som kjenner han, kan forstå hva han sier.

Kommuniserer med øynene

Men Roald Karlsen har oppvakte, klare øyne. Med dem kommuniserer han med fremmede. Dessuten fungerer støttekontakt Hans Bjånes og vennen Knut Aarbakke som Karlsens stemme slik at han får satt ord på hva han føler og mener.

Han mener han sa ja til å flytte til Fantoft for en prøveperiode på et halvt år fordi helsen hans skrantet slik at alle mente at han der ville få en bedre livssituasjon ved å flytte. I et bofellesskap ville hjelpen i utgangspunktet være lett tilgjengelig. Både hjemmehjelpen og hjemmesykepleien sitter bokstavelig talt alltid parat utenfor døren.

Men det viste seg ganske raskt at han aldri fant seg til rette i den nye leiligheten.

— Selv om alle er innforstått med at Roald er alvorlig syk, vil jeg si at han var mye mer «oppegående» før han flyttet, sier støttespilleren og vennen Knut Aarbakke og fortsetter:

- Mistet humøret

— Det hjelper ikke om leiligheten er ny og praktisk. Det blir likevel aldri hjemme for Roald. Det er som om han har mistet sitt gode humør på veien hit.

Både han og støttekontakten stiller seg kritiske til at det ikke ble foretatt noen evaluering av oppholdet straks prøveperioden var over i mars. På vegne av Roald henvendte de seg til de ansvarlige i Fana bydel som administrerer hjelpetilbudet til Karlsen. Men de mener det var først da BT for noen uker siden grep fatt i saken, at noe konkret skjedde.

Vantrivdes

De er helt sikker på at livskvaliteten er blitt forringet i de månedene Karlsen har bodd på Fantoft. Det har også gått ut over helsetilstanden.

— Roald har i en lengre periode hatt pustebesvær. Dette er blitt verre på Fantoft fordi dette er et betonghus, forklarer Aarbakke.

— Blant annet har det ført til at han har fått en rekke lungebetennelser. Flere har krevd sykehusbehandling. Lungebetennelsene har også medført mye sengeligging som igjen har påført ham liggesår. Først etter at Roald fikk klippet hull i en skumgummimadrass, har han kunnet sitte oppe i rullestolen igjen. Det har hjulpet på humøret, forklarer Aarbakke.

— Jeg er sikker på at det først og fremst er trivselen og ikke utviklingen av sykdommen som har ført til de økte plagene, sier Aarbakke mens Karlsen nikker ivrig med hodet.

Nå har de tre kameratene fått nytt mot. Om helsen holder skal Knut Aarbakke som alltid fungere som Karlsens sjåfør, stå klar med bilen ved årsskiftet for å sørge på at kameraten blir flyttet trygt hjem

— Det blir en festdag vi alle tre ser frem til, konkluderer Aarbakke.

PAUL SIGVE AMUNDSEN