Innvandrere som bor og lever i Bygde-Norge er i større grad sysselsatt enn innvandrere som bor i mer sentrale strøk viser en ny undersøkelse.

Rapporten «Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken» er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) for Integrerings – og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten har kartlagt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 17 utvalgte land i 61 av Norges kommuner, skriver Nationen.

Rapporten viser blant annet at sysselsettingen blant innvandrere er høyest på Vestlandet og lavest i Hedmark og Oppland. Sysselsettingen er høyere i lite sentrale mindre kommuner enn i større sentrale kommuner.

Bedre på bygden Et annet funn er at sysselsettingen blant innvandrere er høyere i kommuner der det bor få innvandrere enn i kommuner hvor det bor mange. I hele befolkningen finner man ikke slike sammenhenger, sysselsettingen er omtrent lik uavhengig av sentralitetsgrad, antall innbyggere og andel innvandrere.

Førstekonsulent Agnes Aaby Hirsch i SSB, som har vært med å utarbeide rapporten, har ingen klare svar på hvorfor flere innvandrere er i jobb på bygda.

— Sysselsettingsnivået blant innvandrere i en kommune påvirkes av hva slags type innvandrere som bor i kommunen. De med mange arbeidsinnvandrere fra Polen for eksempel, får naturlig nok høye tall når det gjelder sysselsetting, forteller Hirsch til Nationen.

Få kvinner i arbeid Hun sier likevel at tendensen er klar på at småkommunene har en høy sysselsetting blant innvandrere, og hun utelukker ikke at det kan ha noe med at det kan være enklere for innvandrere i små kommuner å integrere seg i samfunnet og lære seg norsk.

— Innvandrere fra Bosnia, Sri Lanka og Chile har høy sysselsettingsgrad. Dette er etablerte flyktninggrupper med relativt lang botid. Derimot har innvandrere fra Pakistan og Tyrkia lavere grad av sysselsetting til tross for lang botid. Primært skyldes det at kvinner fra disse landene i mindre grad er sysselsatt, forteller Hirsch. (©NTB)