• Helsevesenet har tatt 20 år av livet mitt. Hvorfor skal jeg da avspises med erstatning bare for den korte tiden jeg har igjen å leve? spør Terje Eriksen.

64 år gamle Eriksen fra Fusa føler han har tapt på alle fronter. Først ble han offer for en legetabbe og endte med uhelbredelig prostatakreft. Så ble han tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Men erstatningen Eriksen får er redusert, fordi legene mener han bare har måneder igjen å leve.

Sluttet å sjekke

Terje Eriksens vonde sykehistorie startet i 2006. Da konstaterte fastlegen at han led av sviktende hormonproduksjon. I samråd med spesialist på Haukeland begynte legen å behandle Eriksen med hormonsprøyter fire ganger i året.

I Felleskatalogen står det at slik hormonbehandling kan fremskynde utviklingen av prostatakreft. Pasientene bør derfor sjekkes for dette årlig. Samme rådet fikk fastlegen fra Haukeland.

— Det var aldri noen som sa det til meg, forteller Eriksen.

Fastlegen sjekket Eriksens prostata de første årene, men i 2008, etter to år med hormonsprøyter, sluttet legen å ta blodprøve og undersøke prostata. To og et halvt år gikk uten prostata-kontroller.

Spredning til skjelettet

Neste gang prostata ble undersøkt, i november 2011, gikk alarmen.

Da var det for seint. Legene konstaterte at Eriksen ikke bare hadde fått prostatakreft. Kreften hadde spredd seg til skjelettet og var blitt uhelbredelig.

Hadde prostatakreften vært oppdaget i 2008, da fastlegen sluttet å sjekke, ville utfallet sannsynligvis blitt et annet, skriver kreftlege Christian Ekanger i en spesialistuttalelse til NPE.

«Anslagsvis hadde han ca. 70 % sjanse for å bli helt frisk etter behandling», står det i uttalelsen fra Ekanger.

Saken ble klaget inn til Statens helsetilsyn, som i 2012 ga fastlegen en advarsel.

Tre års saksbehandling

- Sykdommen min påvirker hele familien, sier Terje Eriksen.
Rune Nielsen

Året før startet kampen for erstatning. Behandlingen i NPE tok tre år.For bare noen uker siden aksepterte Eriksen å få utbetalt 472.000 kroner i menerstatning pluss til sammen ca. 200.000 for tapt arbeidsevne og støtte til ombygging av badet. Lever han etter 1. januar 2016, får han 91.500 kroner i året.

Resignert signerte han på tilbudet fra NPE, selv om han egentlig var uenig med betingelsene.

Bare dager etter at den tidligere Nordsjøarbeideren har akseptert erstatningen, dukker det opp en lignende sak i media. En mann med uhelbredelig kreft etter en legetabbe får redusert utbetaling, fordi han snart skal dø. Men Jack Johnsen, som mannen heter, nekter å akseptere og vil gå rettens vei.

Lover nye regler

Helseminister Bent Høie uttaler da at han i samarbeid med justisministeren vil endre lovverket som gir NPE rett til å redusere utbetalingen til mennesker med kort tid igjen å leve.

— Jeg kan ikke gå inn i denne konkrete saken, den skal opp i rettssystemet, men jeg tror de fleste ser dette regelverket som urimelig, sier Høie til Aftenposten.

Det er også flertall på Stortinget for å endre loven. KrF og Venstre støtter helseministeren.

- Nakkehårene reiste seg

— Jeg kjente nakkehårene reiste seg da jeg så historien om Johnsen, sier Eriksen.

Terje Eriksen frykter regelendringen kommer for seint for ham.

— Argumentet til NPE er at erstatningen er kompensasjon for redusert livskvalitet, ikke erstatning til pårørende. Hva tenker du om det?

— Det føler jeg blir helt feil. Denne sykdommen har også redusert livskvaliteten til min kone. Ja, det påvirker hele familien, sier Eriksen og legger til:

— Hun vil nok klare seg, for vi har klart å legge til side litt penger. Men det var ikke slik vi skulle bruke sparepengene våre. Helsevesenet har antagelig tatt 20 år av livet mitt. De siste årene har jeg vært i live, men jeg lever ikke.

Rundt 10 tilfeller

I dag har NPE rundt 10 såkalte terminsaker, der pasientene har fått redusert utbetaling fordi de antagelig har kort tid igjen å leve.

— Den dagen de nye reglene er på plass, bør NPE gjenåpne alle terminsaker og sørge for at alle som fikk forkortet sin utbetaling, får full erstatning. Selv om pengene da går til de etterlatte, sier Eriksen.

Dette støtter Siren Preto, som er advokat for Eriksen. Hun har registrert at terminerstatning har vært praktisert bare de siste årene.

— Jeg mener det er urimelig at noen få i en kort periode skal få terminerstatning, når ikke dette var praktisert før og ikke vil bli det seinere, sier Preto.

- Opp til politikerne

Anne-Mette Gulaker, avdelingsdirektør i NPE, bekrefter at terminordningen ble tatt i bruk for særlig å håndtere saker med feilbehandlede kreftpasienter, med dårlige leveutsikter.

Hun har registrert at helseministeren med støtte fra Stortinget vil endre regelverket.

— Hvordan vil dere da håndtere de løpende terminsakene?

— Det er ikke vanlig at lovendringer gis tilbakevirkende kraft. Da må det gjøres noe særskilt med den bestemmelsen, sier Gulaker.

Statssekretæren i Justis- og beredskapsdepartementet holder døren på gløtt:

— Vi er klare til å følge opp dette i tråd med det helseministeren har sagt. Vi har nå iverksatt et arbeid i departementet hvor vi skal se på regelverket knyttet til utbetaling av personskadeerstatning. I denne forbindelse vil vi ta stilling til problemstillingen med løpende terminerstatninger, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen.