Flere hundre hevder at de ble syke av vaksinen.

308 personer har anmeldt krav om økonomisk kompensasjon for skader de mener de er påført i sammenheng med en ny type vaksine mot hjernehinnebetennelse. Vaksinen ble utprøvd på skoleelever i årene rundt 1990.

171 av de 308 sakene er ferdigbehandlet så langt, ifølge seksjonssjef Lars Kjønniksen i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Bare en har fått medhold.

20 år med sykdom

Anita Hopland (35) er en av de 170 som har fått avslag på erstatningskravet. Like etter vaksinen begynte det som skulle bli en nesten tyve år lang periode med sykdom og plager, ifølge kvinnen fra Bergen.

— Etter at jeg fikk sprøyten, var immunforsvaret svekket. Jeg gikk på penicillin stort sett gjennom hele ungdomstiden. Jeg hadde infeksjoner, streptokokker i halsen og luftveisinfeksjoner.

I 2001 fikk hun kyssesyken, og tre år senere måtte hun slutte i jobben som frisør. I 2006 fikk hun diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom).

— Jeg er hundre prosent sikker på at alt dette har sammenheng med vaksinen. Jeg tror den er en indirekte årsak til at jeg fikk ME. Sykdommen kan ligge latent i kroppen i mange år, og kyssesyken kan ha utløst den. Alle infeksjonene jeg har hatt kan også ha vært årsaken til at jeg utviklet ME, sier hun.

Tror ikke på sammenheng

47 av erstatningskravene etter vaksineeksperimentet er henlagt, mens 90 fortsatt er under utredning. 55 av dem som har fått avslag på krav om erstatning, har klaget på avgjørelsen.

— Hva er grunnen til at så godt som alle har fått avslag?

— Det har sammenheng med at NPE har vurdert det slik at det ikke er noen sammenheng mellom vaksinen og sykdommen, sier Lars Kjønniksen.

Han regner med at samtlige saker skal være ferdigbehandlet i løpet av inneværende år.

Avslag

Det var i desember i fjor Anita Hopland fikk avslag på søknaden om erstatning. I januar anket hun avgjørelsen, og venter nå på svar. Ifølge Hopland begrunnet Norsk Pasientskadeerstatning avslaget i at det gikk for lang tid mellom sprøyten var satt til symptomene viste seg.

Ingen overhyppighet

Norsk Pasientskadeerstatning har brakt spørsmålet om en mulig sammenheng mellom vaksinen og sykdom inn for WHOs (Verdens helseorganisasjon) rådgivende organ for vaksinesikkerhet. Konklusjonen derfra viser ingen holdepunkter for overhyppighet av ME, verken blant deltagerne i vaksineforsøket eller blant personer som har fått tilsvarende vaksine i utlandet, ifølge NPE.

En av tommelfingerreglene som har vært brukt under vurderingen av sakene, er den såkalte åtteukersregelen. Symptomer på ME vil etter ekspertenes mening vise seg raskt, vanligvis i løpet av de første fire ukene etter en eventuell infeksjon. Derfor har man operert med et tidsintervall på åtte uker, som blir regnet for svært god margin. ME-symptomer som opptrer etter denne tid, kan ikke ha noe med vaksinen å gjøre, mener de sakkyndige i vaksinesakene.

Influensa hele tiden

— Jeg har jo ikke dokumentasjon på alt. Det var jo ikke alltid jeg gikk til legen, sier Anita Hopland.

Ifølge dokumentasjonen som NPE har tatt utgangspunkt i, kom symptomene først etter tretten år. Men egentlig kom de like etter vaksinen, mener Hopland.

Hun sier mange av plagene hun har hatt siden ungdomstiden, er symptomer på lidelsen hun først fikk diagnostisert i 2006.

— Jeg hadde mange typiske tegn på ME. Influensafølelse uten å ha infeksjon, mageproblem og irritabel tarm, halssmerter og kaldsvette.

Hun er opprørt over at NPE opererer med en frist på åtte uker fra «uhellet er ute» til symptomene viser seg.

— Om jeg hadde fått diagnosen etter åtte uker eller flere år, så spiller det ingen rolle. Det skulle bare mangle at man får erstatning når man er med i et forsøk som ikke skal gi skade, men som likevel gjør det. Det er bittert å tenke på at jeg har mistet så mye ved å være syk. Både arbeidsinntekter og erfaring. En erstatning ville hjulpet meg til å få mer utdannelse. Det ville betydd mye, sier hun.