— Vi har søkt for at han ikke skal bli isolert. Han har særskilte transportbehov når han skal til fritidsaktiviteter, avlastning og i familiebesøk, sier faren.

Magne Hetleviks sønn kan ikke kjøres i en vanlig bil.

— Av og til blir han utagerende. Da får han problemer med gangfunksjonen, og må bæres inn i bilen. Av sikkerhetsmessige hensyn må det under kjøreturen også være en viss avstand mellom ham og bilføreren, sier faren.

Ekstra person

Det må alltid være minst en ekstra person i bilen, i tillegg til bilføreren. Ofte er en eller to av assistentene som bistår familien, med.

— Når vi skal i besøk, kjører jeg først resten av familien. Deretter kjører jeg hjem igjen for å hente sønnen vår og assistenten hans. Det er tungvint. Det kan heller ikke være rett at resten av familien står uten transportmulighet når bilen vår er «opptatt» med å kjøre sønnen vår til fritidsaktiviteter, sier Magne Hetlevik.

Familien Hetlevik har valgt å ha sin autistiske sønn boende hjemme hos seg.

— Han er en del av familien. Derfor er det helt naturlig at han er hos oss, sier faren.

Må kanskje flytte

Familien flyttet nylig inn i ny bolig, spesialinnredet for sønnens behov. Hvis ikke de får innvilget trygdebil, frykter de at sønnen må flytte på institusjon.

— Vi har fått fantastisk støtte fra Askøy kommune og det lokale Nav-kontoret for å tilrettelegge for at han kan bo hjemme, men i bilsaken stanger vi hodet i taket, sier Magne Hetlevik.

Legestøtte

Leger og spesialister har uttalt at sønnen er avhengig av transport. Hvis ikke behovet blir tilfredsstilt, ser de en fare for sosial isolasjon. De mener det er urimelig at sønnen og assistentene binder opp familiens ene bil for at sønnen skal komme seg utenfor hjemmemiljøet.

Familien disponerer i dag en syvseters personbil.

— Det normale for mange barnefamilier er at de har to små personbiler. Vi har i stedet måttet investere i en stor for å tilfredsstille behovene til sønnen vår sånn noenlunde. Vi har ikke økonomi til å kjøpe en bil til, sier Magne Hetlevik.

Har klaget

Det er Nav Hjelpemiddelsentral som har avslått Magne Hetleviks søknad som stønad til trygdebil. Det første avslaget fikk de i juni i fjor. Familien klaget på vedtaket. Nav tok saken opp til ny vurdering, men holdt fast ved det opprinnelige vedtaket. Nå ligger saken til endelig behandling hos Nav Klageinstans Midt-Norge.

Nav vedgår at det medisinske grunnlaget for å innvilge trygdebil, er til stede. Etaten bruker i stedet flere andre argumenter for avslaget. Nav antar blant annet at kjøring til og fra familiebesøk kan foretas sammen med den øvrige familien.

— Hvordan kan de anta noe i et vedtak når de ikke vet hvordan virkeligheten er? spør Magne Hetlevik.

Bilen deres for ny

Nav bygger videre avslaget på at det ikke foreligger et reelt og betydelig transportbehov som ikke kan løses hensiktsmessig på en annen måte. De fester seg også ved at familiens bil «bare» er seks år. Vilkåret for innvilgelse er at brukstiden skal være minst elleve år.

— Hva har det med saken å gjøre? Dette er jo vår private bil, sier Magne Hetlevik.

Nav viser også til at Hetleviks sønn kan gå, og er i stand til å komme seg inn og ut av bilen uten bruk av heis eller rampe, selv om han av og til må bæres inn i den.

Faren håper nå at klagebehandlingen går i familiens favør. Hvis ikke, vil han fortsette kampen. Trygderetten er neste etappe.

— Om nødvendig, setter jeg både Sivilombudsmannen og advokat på saken. Dette føles fryktelig urettferdig, og tiden dette tar, setter oss på prøve, sier han.