Da Fatima Agahi (12) kom til Norge i sommer kunne hun ikke et ord norsk. Hun hadde ikke særlig skoleerfaring fra hjemlandet Afghanistan heller, men går nå i syvende klasse ved Svortland skole på Bømlo. Sammen med 12 andre barn deltar hun på et innføringskurs tre timer daglig for å lære å lese. Resten av tiden har hun undervisning med de andre barna i syvende klasse.

— Er det vanskelig å lese norsk?

Fatima stirrer tilbake. Broren hennes, Ali Aga Agahi (10), har skjønt spørsmålet.

— Ja, sier han og forklarer til søsteren.

— Ja, sier hun også.

— Vi skulle så gjerne gitt disse barna noe mer, sier rektor Asbjørn Mæland.

Barna på innføringskurset kom i sommer til Bømlo gjennom familiegjenforening. Mæland fikk seg en overraskelse da han så midlene som skulle brukes på innføringen.

— Det er ikke nok til en lærerstilling en gang. Kommuneøkonomien er veldig stram, her må staten se sitt ansvar så vi kan gi barna et skikkelig tilbud, sier han.

Et halv år for sent

Ti av barna på innføringskurset har en far som har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Fra januar i år får ikke kommunene tildelt integreringstilskudd for denne gruppen. I Bømlo kommune gjelder dette fire familier. Hadde disse familiene blitt gjenforent før januar ville staten med dagens satser overført drøye ni millioner kroner til kommunen. Dette er penger kommunen stort sett disponerer fritt, men noe er også øremerket undervisning. Bømlo kommune har tidligere skutt deler av det frie integreringstilskuddet inn i skolen.

— Her har vi helt klart en utfordring, for det følger for lite penger med fra staten. Dette kan jo føre til at kommuner blir skeptiske til å ta imot innvandrere som har familie i utlandet, mener rådmann i Bømlo kommune, Sverre Olav Svarstad.

Han har bedt kommunestyre om å se på saken.

Frustrasjoner

Elevene som tar innføringskurset er spredt over alle de syv klassetrinnene på Svortland skole.

— De er veldig forskjellige, men er lærevillige og motiverte. Det er bra for alle på skolen i være i et flerkulturelt miljø, mener Mæland.

— Flere av disse barne har vært på flukt, og det må jo være et kaos av inntrykk i hodene deres når de kommer hit. Når de ikke skjønner hva som blir sagt, og ikke får uttrykke seg skikkelig skaper det store frustrasjoner, sier kontaktlærer Randi Laurhammer.

Videre sier hun dette kan føre til at barna uttrykker seg på andre måter.

— Noen blir triste og innadvendte, andre slår rundt seg med armene i frustrasjon. Dette kan det være vanskelig for de andre barna på skolen å forstå. Det er lurt å satse sterkt på innføring i begynnelsen.

181 tilskuddsløse barn

Endringene i tilskuddsretten gjelder familiegjenforening med personer som har opphold i Norge på humanitært grunnlag. I løpet av årets åtte første måneder har det kommet 181 skolebarn til Norge som faller inn under dette unntaket, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

— Denne regjeringen har gjort en bevisst prioritering. Vi har valgt å satse på innvandrere med opphold på beskyttelsesgrunnlag. Vi har økt integrerings- og skoletilskuddet for denne gruppen, sier statssekretær i Kommunaldepartementet Cathrin Bretzeg.

Gruppen hun her viser til utgjør rundt 20 prosent av dem som har fått oppholdstillatelse i år.

Får hele familien oppholdstillatelse samtidig får kommunen tilskudd for hver enkelt uansett grunnlag.