Anders er avhengig av å ta insulinsprøyter flere ganger om dagen. Han var bare tre år da han fikk påvist diabetes. Men i barnehagen og på skolen har det aldri vært noen som har kunne ta ansvar for at Anders blir riktig medisinert.

Rett til normal oppvekst

Like siden sønnen ble syk, har Anders sin far, Svein Charles Larsen, kjempet for at skolen skal ha plikt til å sørge for at diabetesbarn får hjelp til medisinering i skoletiden. Anders sine foreldre har alltid vært veldig klare på at den kroniske sykdommen ikke må hindre sønnen i å få en normal oppvekst,

— Gang på gang har jeg etterlyst et ordning som sikrer at skolen tar ansvaret for medisinering i skoletiden, sier Larsen.

Han peker på at alle barn har lik rett til opplæring.

— Dermed burde det også være en selvfølge at barnehager og skoler hadde ansatte som har opplæring i måle blodsukker og sette insulinsprøyter, sier Larsen.

Han peker på det siste tiåret har tallet på barn med diabetes nærmest eksplodert i Norge.

Må jobbe deltid

— I dag er det i regelen foreldrene som må sørge for at barna blir riktig medisinert. I praksis betyr det at en av foreldrene faktisk må komme til skolen når barna skal ha insulinsprøyten sin. Mange foreldre er nødt jobbe deltid for å få dette til, sier han.

Larsen har en hel mappe full med brev han har skrevet til oppvekstmyndighetene både lokalt og sentralt. Foruten med Bergen kommune, har han også tatt opp saken både med Utdanningsdirektøren i Hordaland og i Kunnskapsdepartementet.

— Jeg har møtt mye forståelse. Men det har ikke skjedd noe som kan gjøre hverdagen for Andenes og de andre diabetikerbarna lettere, sier Larsen.

Han forlanger ikke at skolen skal ha utdannet helsepersonell som skal se til at Anders og de andre diabetesbarna får rett medisinering.

— Men jeg synes ikke det er for mye å forlange at skolen utpeker en lærer som får opplæring å gi diabetesbarn medisin.

Oppvekstbyråd i Bergen kommune, Hans Carl Tveit, beklager at enkelte foreldre opplever at det blir vanskelig å samarbeide med skolen om medisinering.

— I regelen strekker skolene seg langt. Men i de tilfellene hvor det må gjøres medisinske vurderinger før medisinen gis, kan vi ikke pålegge lærerne å gjøre dette, sier Tveit.

Etterlyser regelverk

— Regelverket burde vært klarere. I dag kan hver enkelt lærer reservere seg mot å ta ansvaret for medisineringen. Mange sykehus har heller ingen ressurser til å gi lærerne opplæring, sier leder i Norges Diabetikerforbund, Anne Mette Liavaag.

Hun etterlyser en presisering av regelverket fra Kunnskapsdepartementet som klarere hadde fastslått ansvaret hver enkelt kommune og skolene har.

— Departementet har varslet at det jobbes med en slik presisering. Men til nå har ingenting skjedd, sier hun.

Hun berømmer foreldrene til Anders som utrettelig har jobbet for at skolen skal legge til rette at diabetesbarn kan fungere som andre den tiden de er.

— Vi vet det er mange foreldre med diabetesbarn er i en lignende situasjon. En del av undervisningen går tapt fordi skolen ikke tar på seg ansvaret for medisinering. Spesielt gjelder dette på obligatoriske klasseturer og utflukter. Det er synd fordi kronisk syke har jo rett til samme skolegang som friske barn.

knut egil wang