At kommuner kniver om å bli vertskap for et deponi fylt av radioaktivt avfall, forbauser kanskje mange. Men her handler det om lavradioaktivt avfall, med stråledoser som ifølge myndighetene ikke medfører helsefare.

Derfor sa kommunepolitikerne i Gulen ja til å ta imot avfallet fra oljevirksomheten på norsk sokkel. Oljeindustrien var begeistret og bedriften Wergeland-Halsvik AS hadde planene klare for å ta imot flere hundre tonn lavradioaktiv masse på Stanganeset i Sløvåg.

Resignert ordfører

Men utsiktene til nyskaping og millioninntekter går nå fløyten for Gulen. Regjeringen mener det haster med å få etablert deponiet, og går derfor for Sokndal. Her er planleggingen kommet lenger og regjeringen har alt startet arbeidet med å gi Sokndal-selskapet statsgaranti. Trolig vil denne bli behandlet i Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett i mai.

— Jeg regner slaget som tapt. Det er trist, ikke minst fordi jeg mener Gulen var et langt bedre alternativ. Oppslutningen blant folk var langt mer positiv her enn i Sokndal, og i kommunestyret var det bare en representant som stemte mot, sier Trude Brosvik.

I Sokndal har det lavradioaktive deponiet skapt høyspenning, lokal splittelse førte til dannelse av aksjonskomité blant motstanderne.

Forundret

KrF-ordføreren i Gulen er også overrasket over måten myndighetene har håndtert prosessen på. Brosvik peker på at myndighetene ga oljeindustrien frist til 1. juni i fjor med å komme opp med forslag til løsning på det radioaktive avfallsproblemet. I samarbeid med Gulen-bedriften Wergeland-Halsvik AS lanserte de Sløvåg-alternativet som «alle» trodde ville bli valgt. Helt til regjeringen plutselig fikk det veldig travelt med å finne en løsning.

Det lavradioaktive avfallet stammer fra olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen. Her dannes det avleiringer med naturlig forekommende radioaktive stoffer i produksjonsrør og prosessystemet på plattformene.

Hittil har dette avfallet blitt fraktet til basene på Ågotnes og i Florø. Her er det blitt lagret, med midlertidig tillatelse fra Statens strålevern. Bare på Ågotnes i Fjell er det lagret rundt 60 tonn av den lavradioaktive massen. Den årlige tilveksten er beregnet til 10-20 tonn.

Millioninntekter

De folkevalgte i Gulen håpet deponiet ville bli en sårt tiltrengt inntektskilde. Kommunen krevde fem millioner kroner i engangskompensasjon og 40.000 kroner per tonn deponert avfall fra oljeindustrien. Også nabokommunen Masfjorden ville ha sin del av kaken.

— Det var ikke snakk om så mange arbeidsplasser, men det lavradioaktive deponiet ville gjort det lettere for lokalt næringsliv å vinne innpass- og knytte forbindelse til oljeselskapene, sier ordfører Trude Brosvik.

Det er oljeindustrien som eier avfallet, som har vært en hodepine for selskapene i mange år.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) mener fortsatt Sløvåg i Gulen er et langt bedre alternativ enn Sokndal.

— Fordelene med Gulen-prosjektet er at det ville medført færre naturinngrep, det har bredere lokal støtte og en gunstigere økonomi, sier rådgiver Ola Morten Aanestad i OLF til BT.

OLF mener prosjektet i Sokndal er overdimensjonert og altfor dyrt.

Planene i Gulen gikk ut på å plassere avfallet i såkalte betongkokiller i 30-40 meter lange tunneler.

TAPTE KAMPEN: Her på Stangeneset i Sløvåg ville daglig leder Lars Hellandsjø i bedriften Wergeland-Halsvik og spesialrådgiver Berit Melberg sprenge ut tunneler for deponering av lavradioaktivt avfall. Nå havner anlegget i Sokndal. <p/> ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ