— Jeg oppfatter det helt klart som ulovlig diskriminering, sier Birkenfeldt.

Hun sitter i rullestol og er hundre prosent bevegelseshemmet, og har også problemer med motorikken som følge av en alvorlig fødselsskade. Armene kan hun knapt bruke.

Høflige nei

Ikke desto mindre kan hun skilte med en CV som tar pusten fra de fleste. Tidligere har hun fullført juridisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen med god karakter, uten å ha notert en eneste bokstav i løpet av studiet. Alt er tatt inn gjennom hodet.

— Jeg begynte å søke på jobber tidlig i vår, og trodde ikke det skulle by på problemer med min utdanning og mine kvalifikasjoner. Men foreløpig har jeg ikke fått et eneste napp, bare høflige avslag. Det er jeg svært skuffet over, sier Birkenfeldt.

— Jeg har jobbet og strevd hele livet, og det har kostet. Jeg synes selv jeg har klart mye og skaffet meg en ganske så solid ballast av kompetanse og kunnskap. Nå sitter jeg igjen med følelsen av at jeg har gjort så mye, og fått så lite igjen for innsatsen. Jeg blir på en måte straffet fordi jeg har stått sånn på, sier hun.

Bare åtte ganger har hun vært innkalt til jobbintervju, og to ganger har hun vært innstilt som nummer tre og fire på søkerlisten, uten å få noen av jobbene.

Imponerende kompetanse

Beate Birkenfeldt har systematisk samlet kompetanse gjennom 20 år. Ikke bare er hun utdannet jurist og har mangeårig erfaring som juridisk forsker innenfor helserett og forvaltningsrett. Hun har også gjennomført forskerutdannelse og hun har tatt universitetsutdanning i biokjemi. Dessuten har hun på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet utført en juridisk betenkning om funksjonshemmedes rett til hjelpemidler. Hun har i tillegg undervisningserfaring fra Det juridiske fakultet i Bergen.

En av jobbene hun har søkt på dreide seg akkurat om saksbehandling av saker som gjaldt tildeling av hjelpemidler.

— Den jobben var jeg ganske så sikker på at jeg skulle få, for den var nærmest skreddersydd for meg. Er det noe jeg kan ut og inn, så er det dette området, sier Birkenfeldt.

Men jobben ble ikke hennes.

Inngrodd skepsis

- Hvorfor tror du at du blir forbigått?

— Jeg tror rett og slett det har noe med fordommer å gjøre. Skepsisen mot funksjonshemmede som arbeidstakere er inngrodd. Det skuffer meg kanskje aller mest at arbeidsgivere i offentlig sektor legger for dagen slike holdninger. De burde jo gå foran med et godt eksempel og sørge for å holde seg til loven om ikke å diskriminere. Men det gjør de altså ikke. Det er ikke bedre der enn i private bedrifter, sier Birkenfeldt.

Hun er ikke redd for å synge ut om forholdene.

— Jeg vet at funksjonshemmede helst skal ligge lavt i terrenget, ikke klage, men ta til takke og være fornøyde med det de får. Men jeg synes det er bedre å si fra når jeg mener at noe er galt, sier Birkenfeldt.

Nå er hun i ferd med å bygge opp sitt eget lille rettshjelpsfirma, og legger stor vekt på personlig møte med klienter hvor man kan få klarlagt juridiske problemstillinger. Hun har syv ansatte, personlige assistenter og sekretærer.

— Men jeg vil helst ut og jobbe i et miljø med kolleger. I en slik setting føler jeg at jeg fungerer aller best.

Venter på drømmejobben

- Hva er drømmejobben?

— Prosjektutvikling, forskning og utredning er mine favorittemner, gjerne innen helserett. Jobbene jeg har søkt på dreier seg stort sett om saksbehandling og administrasjon, noe som jeg føler at jeg behersker til fulle, sier Birkenfeldt.

Akkurat nå er hun i ferd med å avslutte et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen om tvangsmedisinering og integritetsvern i psykiatrien.

- Etter så mange tilbakeslag, hender det at du gir opp?

— Jeg gir opp hver dag! Men så er det å hente seg inn igjen og bygge seg opp. Å gi helt opp, det ligger nok ikke for meg. Jeg er for vant til å kjempe, sier Beate Birkenfeldt.

Er vi for skeptiske til funksjonshemmede arbeidssøkere? Si din mening her.