Den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist mener Kriminalomsorgenbør få tilgang til flere helseopplysninger enn de gjør i dag, slik at syke innsatte kan få et bedre tilbud mens de sitter inne.

- Helseopplysninger skal ikke vandre fritt, men når mennesker har spesielle behov bør fengselet oppfattes som en samarbeidspartner. Fengselsbetjenter bør kunne få tilgang til helseopplysninger, selv om det ikke er hjemmel for det i dag, sier Rosenqvist.

Hun er seniorrådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Blank om bakgrunnen

Da Peter Beak ble overført til Bergen fengsel for å sitte i varetekt, hadde han minimal kommunikasjon med de ansatte. Beak var pågrepet for drapene på Valdresekspressen, og var underlagt et svært strengt sikkerhetsregime.

Sørsudaneseren snakket knapt norsk eller engelsk, og var heller ikke villig til å kommunisere ved hjelp av tolk. Fengselsbetjentene som skulle håndtere ham, visste lite eller ingenting om historikken hans før drapene, eller hvordan de best kunne få kontakt med ham.

- Vi vet svært lite om hans bakgrunn, psykiske funksjonsnivå og kontaktevne. Det gjør det vanskelig å fange opp eventuelle forvarsler på utagering, fortalte assisterende regiondirektør Leif Waage iKriminalomsorgenregion vest til BT i sommer.

To måneder senere var 31-åringen død, etter at han klatret opp på et tak i fengselet og kastet seg i bakken.

Fikk ikke Beak-rapport

Før han døde, var Peter Beak til en tolv uker lang rettspsykiatrisk observasjon. Til tross for at han heller ikke snakket særlig med de sakkyndige, konkluderte de med at han var strafferettslig tilregnelig.Kriminalomsorgenfikk aldri tilgang til rapporten.

Waage mener det kunne vært en fordel.

-  Bakgrunnsinformasjonen som samles inn i de rettspsykiatriske rapportene er av et helt annet omfang og kvalitet enn det fengslene sitter på. Det kunne gjort oss i stand til å forstå mer av den sosiale og kulturelle bakgrunnen til de innsatte. Vi har et stort behov for å vite mer, for å være bedre forberedt på å håndtere ulike situasjoner og lette kommunikasjonen, sier han.

Waage peker på at det er svært vanskelig for fengselet å tilrettelegge på en god måte for innsatte som kommer fra en fremmed kultur, har språkproblemer og ikke har pårørende som kan kontaktes.

BT har vært i kontakt med to av de tre sakkyndige som vurderte Beak. De ønsker ikke å la seg intervjue.

- Bør få tilgang

Også Rosenqvist mener at fengslene bør få tilgang til rettspsykiatriske rapporter.

- Etter min mening har statsadvokaten hjemmel til å utlevere dem, og jeg er forundret over at det ikke skjer. Det kan være informasjon der som er viktig i den daglige vurderingen, for eksempel om vedkommende oppfattes som psykotisk, suicidal eller impulsiv, og hvordan han bør håndteres. Hvis man har en veldig dårlig pasient er det i hans interesse at de som gir omsorgen vet hvordan tilstanden hans er, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist.

Problemet gjelder også psykisk utviklingshemmede, ifølge psykiateren.

- Fengselet kan oppfatte dem som vanskelige og vrange, mens helsepersonell vil vite at det er noe annet som plager dem, sier hun.

Ifølge Rosenqvist deler fengselsbetjentene i dag ut medisiner uten å ane hva det er, fordi helseopplysningene er taushetsbelagt.

- De helseansatte i fengslene har tilgang til opplysningene, men har ikke lov til å gi dem videre tilKriminalomsorgen. Men mitt inntrykk er at det likevel skjer en del utveksling av taushetsbelagt informasjon. Her er det forskjell på hvor strenge leger og psykologer er.

Verken førstestatsadvokat i Hordaland, Eirik Stolt-Nielsen, eller Riksadvokaten har hatt anledning til å kommentere saken.