MAJ-BRITT DAHL

Niya Aabo (12) er født i Thailand og kom til Norge dagen før hun fylte fem år. Hun er en av åtte barn på Kjøkkelvik skole i Bergen som ikke får morsmålslærer. De deler skjebne med 300 barn i Bergen kommune som har 1650 elever med norsk som sitt andre språk.

— Jeg hadde morsmålslærer i fjor, men fikk ikke i år, forteller hun.

— Det er en del frustrasjoner blant flere foreldre. Noen blir hengende etter i undervisningen fordi de ikke forstår alt som foregår i timene, sier rektor Helge Monrad Haaland til BT. Skolen har gjort mye for å få morsmålslærere.

— Norge har ikke produsert denne type lærere, og det er vanskelig å finne nok lærere i alle språkgrupper, sier rektor Florentino Bulnes ved administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen. Han ansetter lærere og plasserer dem ut i skolene. I dag er 70 lærere ansatt, 20-25 færre enn behovet.

Over 150 barn hvert år

Lærere og forskere forteller at innvandrerbarna har et greit overflatespråk, men de mangler begreper de trenger for å lære fag. De siste par årene er det kommet 150-200 fremmedspråklige barn til Bergen. Behovet for språkopplæring varierer. Noen går på innføringskurs ved Nygård skole. Andre har vært her lenge, er kanskje født og oppvokst i Norge, men de har ikke hatt så mye kontakt med norske barn. Selv blant dem er det noen som ikke kan norsk ved skolestart.

Skoler med barn som ikke får morsmålsundervisning, får ekstra ressurser til norsktimer til barna. Det er ikke et like godt alternativ, synes foreldrene.

Bedre skoleresultater

Ifølge språkforskere er morsmålet viktig for å lære begreper og forstå verden. Innvandrerbarn mangler ikke bare begreper på eget språk, men også knagger til å henge norsk språk på. Morsmålet er med andre ord inngangsporten til å lære et annet språk.

Kunnskaper i morsmålet gir resultater i andre fag. Innvandrerbarn som får morsmålsundervisning i mer enn tre år i grunnskolen, gjør det nesten like godt som norske barn på skolen. Med mindre enn tre års morsmålsopplæring blir skoleresultatene dårligere. Det viser en undersøkelse blant 2000 ungdommer, hvorav 1000 innvandrere i alderen 14-16 år i Oslo.

En undersøkelse fra USA med datamateriale fra 42.000 elever over en periode på 17 år viser at fagopplæring (matematikk, naturfag, fremmedspråk, etc.) både på morsmål og på språket i det nye hjemlandet, gir best resultater for innvandrerbarn.

85 skoler

Av 100 skoler i Bergen er det morsmålsundervisning av innvandrerbarn ved 85 av dem. Hva slags språk det er behov for, avhenger av hvor det til enhver tid er alvorlige konflikter. Nå er en stor gruppe fra Liberia kommet, før det var det kurdere fra Nord-Irak og før det igjen somaliere. Flere kan verken lese eller skrive når de kommer til Norge.

— Det er en kjempeutfordring; mange vet ikke hvordan de lærer språk. Vi som jobber i skolen har en utfordring med å veilede foreldrene slik at barna lærer norsk. Foreldrene er ikke spesialister i migrasjonsspørsmål, sier rektor Florentino Bulnes ved administrasjon for morsmålsopplæring i Bergen kommune.