— Dette godtar jeg ikke! Jeg har reist på ferie til Eidsvoll i mange år. Og nå blir jeg bedt om å holde meg hjemme? utbryter en forarget Hanne Ingebretsen.

— Jeg skal på ferie, jeg vil på ferie! fortsetter hun.

Men det gjenstår å se om hun får rullestolen sin med på turen.

Store forskjeller

Hanne Ingebretsen lider av en muskelsykdom og er avhengig av rullestolen for å komme seg frem. Hvert år drar hun for å besøke familie og venner på Eidsvoll.

— Jeg har aldri problemer når jeg reiser med fly, så lenge jeg er ute i god tid, forteller Ingebretsen.

Men det går ikke fly til Eidsvoll, og de tre milene fra Gardermoen til Eidsvoll er ikke billig i spesialtilpasset drosje. Bare minstetaksten for rullestoltransport er 200 kroner. Det blir for mye på uføretrygd.

Tidligere tilbød NSB alternativ transport på togstrekninger der de ikke kan transportere rullestolbrukere. Men fra 1. mars i år var det slutt på den ordningen.

Service- et fremmedord.

— SAS er fantastiske til å hjelpe, og skal ha all mulig ære for det. Derfor er det ekstra frustrerende at NSB yter så dårlig service. Det er liksom ikke deres problem at stolen er for stor til å få inn på en vanlig vogn, sier Ingebretsen.

På signaturtogene er det plass til en eller to rullestoler, avhengig av størrelsen på stolene. Men de gamle togsettene er ikke tilrettelagt for handikappede. Der må de hekte på ekstra vogner, og det er tydeligvis ikke så enkelt. Og nå har altså NSB fjernet det alternative tilbudet med drosje på disse strekningene.

— Jeg godtar det ikke. Jeg har klart meg selv siden jeg var 16 år gammel, og det er forferdelig ydmykende å ikke kunne reise dit jeg vil, sier Ingebretsen.

Flaut å be om hjelp

Det er ikke første gangen Ingebretsen har fått høre at hun bare er til bry. Hun har tidligere blitt fortalt at det slett ikke er de NSB-ansattes ansvar å sørge for at hun kommer med toget.

Inge Dahlberg, nestleder i handikapforbundet i Bergen, bekrefter dette.

— Det er nesten ingen service å få hos NSB. De har monopol og gjør som de vil, sier Dahlberg.

Det er få ekspressbusser som er tilrettelagt for rullestolbrukere, og med tog kan man kun regne med å få assistanse på de største stasjonene. Og bare hvis toget man skal reise med har plass til rullestolen.

— Det er frustrerende å måtte bæres om bord, og hvis ikke stolen min kommer med på toget, er jeg hjelpeløs når jeg kommer frem, forteller Ingebretsen.

<b>INGEN HJELP Å FÅ: </b>«Du får la være å reise da» var svaret Hanne Ingebretsen fikk fra NSB da hun spurte om de kunne sørge for tilrettelagt transport. FOTO: VEGAR VALDE