— Vi er svært skuffet. Dette er en situasjon hvor Høyesterett beveger seg på grensen til å opptre som lovgiver, sier Arne Gjeraker.

Han representeret den avdøde mannens tre nevøer og nieser.

21. mai i år presenterte han deres syn for Høyesterett, som skulle ta stilling til om retten har anledning til å beslutte å ta DNA-prøve av en død person. Nå har de konkludert:

«Den overordnede avveining mellom hensynet til gravfreden og behovet for sikker avgjørelse i farskapssaker, er imidlertid under enhver omstendighet foretatt av lovgiver. Er det nødvendig for sikker avgjørelse av farskapsspørsmålet, er hensynet til gravfreden ikke til hinder for at retten beslutter at biologisk materiale skal innhentes fra den gravlagte», står det i dommen.

Syvsifret formue

Det innebærer at en 73-åring fra Sogn og Fjordane har fått rettens medhold i å ta DNA-prøve av mannen han mener er hans far.

Saken kom opp etter at en mann døde på et gamlehjem i Sogn og Fjordane i 2011. Noen dager etter hans død meldte den nå 73 år gamle mannen seg som arving til mannens syvsifrede formue.

- Bakteppet er at min klient hele livet har trodd at den avdøde var hans far, da moren sa at det var en gammel dom som fastsatte farskapet.

73 år gammel farskapssak

Det sa 73-åringens advokat Pål Sverre Hernæs i Help Forsikring etter å ha fremmet sin klients syn for Høyesterett.

Avdøde ble i 1941 frikjent fra farskapet, men dømt til å betale bidrag likevel. Dette kunne skje etter datidens lovgivning.

Dermed ble farskapssaken gjenåpnet i Fjordane tingrett i fjor.

Tingretten fant at man kan benytte biologisk materiale fra døde personer for å fastslå farskap gjennom DNA-prøver, men at man ikke kan ta nye slike prøver etter en persons død.

Det samme fant Gulating lagmannsrett.

73-åringen ble idømt å betale saksomkostninger i begge de foregående rettsinstanser, på til sammen 148.500 kroner.

Høyesterett pålegger nå den avdøde mannens tre nieser og nevøer å betale dette beløpet til 73-åringen.

— Dette er en situasjon hvor Høyesterett snur rettstilstanden, da burde de ikke bli idømt å betale saksomkostninger, sier deres advokat, Arne Gjeraker.

- Bryter gravfreden

Foran Høyesterett representerte han den avdøde mannens tre nevøer og nieser.

De ville dele et syvsifret beløp mellom seg dersom saken til 73-åringen ikke førte frem.

Gjeraker hadde tro på at Høyesterett ville komme til det samme resultatet som både Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

- Mine klienter synes det er støtende at man skal grave opp noen som både de og venner og familie har tatt farvel med seremonielt.

Advokaten mente dessuten det er merkelig at 73-åringen først meldte seg etter at mannen var død.

- Avdøde benektet at han var faren hans, og det har aldri vært kontakt mellom dem.

- Ikke ute etter pengene

Gjerakers to mannlige klienter har tidligere motsatt seg å gi fra seg biologisk materiale for DNA-test. En slik test kunne slått fast slektskap mellom den avdøde mannen og 73-åringen.

Den avdøde mannen hadde også en enegget tvilling, hvilket kompliserte saken ytterligere. Eneggede tvillinger har identisk DNA.

- Motparten mener at avdødes tvilling kan være faren. Det er en påstand som er kommet og som det ikke er ført noe bevis for, sa Hernæs foran ankesaken i Høyesterett.

- Vil få visshet

73-åringens advokat er tilfreds med at Høyesterett har kommet til at det er adgang til å ta DNA-prøver også av kistebegravede personer.

— Dette medfører at min klient kan få visshet for sitt biologiske opphav. Videre er det viktig at saken som ble behandlet av retten i 1941 endelig kan få et riktig resultat, sier prosessfullmektig Pål Sverre Hernæs.

— Min klient kan ikke skjønne at det var mulig å bli idømt bidragsplikt, men frifunnet for farskapet. Alle er nok enige med han i dette, og han er fornøyd med at det nå kan gå mot at han får bekreftet de opplysningene han har fått gjennom hele sitt liv, nemlig at avdøde var hans biologiske far, sier Hernæs videre.