20. juni 2007. Connie er livredd, men har likevel bestemt seg. Stikk i strid med råd fra Bergensklinikkene, vil hun kutte ut Subutex etter mange år som heroinmisbruker. Hun sover i seks dager, mens venner ber for henne.

21. juni 2008: I hvit brudekjole med slep og strass står Connie Nyborg foran 60 bryllupsgjester i Stord kyrkje. Nervene ligger tilbake på kirketrappen. Hun synger av full røst: «Navnet Jesus blekner aldri».

— Fra Barbie til rus

Bergens Tidende møter paret som nå jobber og bor på Stord. Båndene til sitt gamle miljø i Bergen har de kuttet tvert. Ved å fortelle sin historie, ønsker de å gi andre rusmisbrukere håp.

Connie var bare tolv år gammel da hun debuterte med alkohol første gang. Som 20-åring satte hun sin første heroinsprøyte. Siden ble det inntil tre for dagen.

  • Jeg gikk omtrent rett fra Barbie til rus. Havnet skikkelig utpå og gjorde ting jeg ikke er stolt av i ettertid, sier 28-åringen.

Også Ruben testet grenser. Det var hasj både sent og tidlig. Amfetamin og piller i helgene. Likevel klarte han å beholde jobben som sveiser.

  • Jeg brukte jobben til å ufarliggjøre misbruket. Så lenge jeg kunne skjøtte arbeidet, var det ikke så farlig, sier Ruben (31).

- Et lykketreff

Fellesnevneren var rus også ved deres første møte. Ruben klarte likevel å se bak Connies knallharde panser.

  • Jeg så et godt og varmt menneske. Hun virket trist. Som om hun lengtet etter noe, sier Ruben.

Gjentatte ganger hadde Connie prøvd avrusning. Nederlagene svei.

  • Jeg var kommet til et punkt der jeg ikke lenger trodde noe godt kunne skje i livet mitt. Jeg var redd for å lykkes. Kunne ikke fatte hva Ruben ville med en som meg.

I 2006 fikk hun tilbud om Subutex og legemiddel assistert rehabilitering (LAR). Hun ble også dømt til samfunnstjeneste.

Den høsten flyttet paret til Stord. Han fikk jobb som sveiser. Hun sonet ved å pakke klær på lageret til veldedighetsorganisasjonen Barmhjertighetsbussen.

— Det var et lykketreff, sier Connie.

Plystret på jobb

Der kom hun i kontakt med stordabuen Willy Ersland. Han står bak organisasjonen som hver jul kjører en buss med klær og julepakker til Ukraina. Han er også daglig leder av varmestuen Fyrlykto på Leirvik og sentral i en kristen menighet i tilknytning til denne.

Willy og konen åpnet sitt hjem for Connie, da hun bestemte seg for å hoppe av Subutex. Denne gang uteble de verste abstinensene og smertene.

— Jesus satte meg fri, sier Connie.

Den høsten fulgte også Ruben Connies eksempel. Nyfrelst og rusfri kom sveiseren på jobb og kunne ikke la være å plystre.

Til Ukraina

Connie hadde ikke vært på arbeid eller skole på ni år. Nå fullførte hun allmennfaglig påbygg med gode karakterer.

I dag jobber hun som kokk på en restaurant, mens Ruben jobber på Barmhjertighetsbussen.

For dem står milepælene i kø i 2008. Første nyttårsdag ble de ringforlovet. Et halvt år etter giftet de seg. Nå gleder de seg til barnet som skal komme.

  • Våre familier våger vel knapt å tro at det er sant, sier Ruben.

Julen skal de feire sammen med sine familier i Bergen. Så reiser de med Barmhjertighetsbussen til byen Bobrynec i Ukraina for å dele ut julepakker.

Ruben oppsummerer:

— Det har skjedd mer i livene våre det siste året, enn på de 20 forrige.

Roar Christiansen