ODD INGE SKJÆVESLAND

I forrige uke tok de bølgen på sitt beherskede vis i Riksarkivet. Da historiker Carl Emil Vogt kom med den eldgamle mappen han hadde fått av en tante, kjentes det som årsbeste i Europa.

Den faglige tenningen på gamle papirer var merkbar da vi overvar Vogts møte med ledelsen i Riksarkivets avdeling for privatarkiver sist uke. Han hadde med seg noe som hadde tilhørt tippoldefar, historiker Yngvar Nielsen. Materialet ble pakket inn i 1949, og har trolig ikke vært åpnet siden.

— Det har ligget i en kiste hos en tante, forteller Vogt.

— Dette er veldig verdifullt og morsomt. Her kommer kongen til orde med noe som ikke er blitt formidlet på to hundre år, sier avdelingsdirektør Bjørn Bering, som leder Riksarkivets avdeling for private arkiver.

Trusler

Blant godbitene er to brev fra tiden før Carl Johan ble Carl Johan. For 200 år siden var han den fremadstormende general Bernadotte for Napoleon under den franske keiserens militære turbojakt etter å utvide landegrensen.

Det ene brevet er i praksis pengeutpressing av befolkningen i den okkuperte byen Lauenburg, ikke langt fra Hamburg. I en truende tone, som ikke er til å misforstå for de nyerobrede, viser Bernadotte til at troppenes fremmarsj i 1806 kostet penger. Derfor tok han for gitt at alle medlemmene i stenderforsamlingen forsto at utgiftene måtte fordeles på hele hertugdømmet.

«Jeg gir dere herved formell ordre om å etablere denne skatteinnkrevingen», skriver Bernadotte, og bruker sin Napoleon-gitte tittel «Fyrsten av Ponte-Corvo» som avsender på omslaget.

Det andre brevet var til general Mezanelli, som skal ha kjempet for Frankrike i Italia. I dette brevet anbefaler kronprinsesse Victorias stamfar angrep på fiendens stillinger. Mezanelli fikk klar beskjed om ikke å tåle at soldater forlot sin kolonne under marsjen.

«... hold kapteinene ansvarlig for den minste uorden og meddel dem at dette er min Vilje», skriver J. Bernadotte.

Brev til Wedel Jarlsberg

Krigere har imidlertid også mykere sider. Da den pensjonerte krigeren var blitt den reelle sjefen for den svensk-norske unionen i 1814, var Carl Johan ganske grei med nordmennene. Men siden det tok en uke å reise fra Stockholm til Kristiania den gangen, måtte han ha noen karer å stole på som sjef for den norske regjeringen. Derfor sendte han svenske grever som stattholdere i Norge.

Stattholderembetet var unionstidens lengste vonde sak i forholdet mellom de to unionspartnerne. I 1836 vant nordmennene en liten seier da svenskene ble avløst av den første norske stattholderen, grev Herman Wedel Jarlsberg. Blant papirene Riksarkivet nå har mottatt, er trolig samtlige av brevene kong Carl Johan skrev til stattholder grev Herman Wedel Jarlsberg mellom 1836-1840 - i originalversjon.

Julebrev og kondolanse

Da grevens datter døde i 1840, skrev kongen et kondolansebrev til den sørgende norske regjeringssjefen. Carl Johan var også gavmild. I 1837 sendte han julebrev til greven og la ved en liten pakke til grevinnen. Der forteller kongen ikke bare at det er en diamant der, men at den er verd noe mer enn 1500 riksdaler, grovt regnet drøyt 30.000 norske kroner i dag.

Det forhatte stattholderembetet ble ikke formelt opphevet før i 1873. Selv om det varte i nesten seksti år, har det ikke fått et eget arkiv i Riksarkivet.

— Det er vel et uttrykk for at kontakten mellom konge og stattholder ble oppfattet som noe som skulle skjermes i større grad enn regjeringens forretninger ellers, sier Vilhelm Lange, som er den som skal foreta dypdykket og systematisere materialet fra Yngvar Nielsen.

Skjebnens kuriositet

Historiker Sverre Steen har også arbeidet mye med grev Wedel. Han skrev i boken «Grev Wedels stattholdertid» i 1975: «Brevvekslingen mellom stattholderen og kongen ... var ikke offisiell og inngår derfor ikke i noe offentlig arkiv; men den kan heller ikke godt betegnes som privat. Det var en personlig halvoffisiell korrespondanse.»

Og nå er brevene fra Carl Johan dukket opp i papirer fra Nielsen, som var gift med grev Wedels barnebarn. Carl Johan var tipp-tipp-tipp-oldefar til dagens kong Carl XVI Gustaf. Som en skjebnens kuriositet, var grev Wedel tipp-tipp-tipp-oldefar til doktorgradsstipendiaten som skapte den gode stemningen på Riksarkivet sist uke, Carl Emil Vogt.

— Vi kommer ikke til å la dette slenge på et hvilket som helst kontor, forsikrer Bjørn Bering.

TRUSSELBREV: Før han ble kongelig i 1810 med navnet Carl Johan, var Jean-Baptiste Bernadotte på krigsstien i Europa for Napoleons erobringer. Dette trusselbrevet til stenderforsamlingen i Lauenburg ved Hamburg i 1806 er blant de mange originaldokumentene som kom til Riksarkivet sist uke. FOTO: ODD INGE SKJÆVESLAND

SNADDER FOR RIKSARKIVET: Historiker Carl Emil Vogt (t.v.) har moro av å gå gjennom brev fra Carl Johan til hans forfader greve og stattholder Herman Wedel Jarlberg sammen med Riksarkivets Vilhelm Lange. FOTO: ODD INGE SKJÆVESLAND