— Det var en sterk beskjed å få, sier Ålesund-mannen Per Fannemel til Bergens Tidende.

Lørdagen tidlig i oktober ble en helt spesiell dag for Per Fannemel og konen Marit. Telefonen ringte. Per Fannemel løftet røret.

— Det er bror din som ringer, lød en ukjent stemme i telefonen.

Per Fannemel fikk hakeslepp. Hele sitt liv hadde han trodd han var uten søsken. Hele sitt liv hadde han vært uten det trygge fellesskapet en stor, sammensveiset søskenflokk kan være. Riktignok gikk det noen rykter da han var ung om at han muligens hadde en søster et sted. Men han slo etter hvert fra seg tanken.

Nå fikk han plutselig vite - etter 58 år - at han hadde en eldre bror, og flere andre brødre og søstre spredd over store deler av Vestlandet. I dag er to av dem døde. Men de som er igjen er mange nok til å forsøke å ta igjen det tapte.

- En ubeskrivelig følelse

— Jeg ble stille veldig lenge på telefonen da jeg skjønte at det faktisk var broren min som ringte. Da røret var lagt på fikk jeg en reaksjon. Det var en nesten helt ubeskrivelig følelse, sier Per Fannemel. Konen, Marit Fannemel, var også hjemme den dagen. Hun skjønte at noe helt spesielt var i ferd med å skje.

— Jeg sto bare på kjøkkenet og skalv, forteller hun.

Hele søskenflokken på åtte ble født i Bergen. De ble spredd for alle vinder da de var babyer og små barn. Hva som var årsaken til at de ble skilt fra foreldrene er ennå uvisst. Søsknene har prøvd å finne svar, uten å lykkes.

Alle åtte ble sendt på barnehjem. Noen ble adoptert, og fikk nye foreldre. Andre ble værende på barnehjemmet til de ble store nok til å flytte for seg selv og få seg jobb.

En av søsknene, Mally Engevik, kan ennå huske at hun bar lillebroren sin, Per, på armen mens de bodde på barnehjemmet. En dag var han plutselig borte. Hun visste ikke hvor han var blitt av. For to og en halv uke siden fikk hun svaret.

Årene gikk uten kontakt

Årene gikk uten at søsknene visste om hverandre. Bare et par av dem hadde kontakt. Først for rundt seks år siden begynte fire av dem å møtes regelmessig. Fortsatt visste de ikke at de hadde en lillebror i Ålesund som het Per Fannemel.

Det var Birger Sundsbak (65), som i dag bor i Ytre Arna, som ved hjelp av NRK og Riksarkivet greide å finne frem til den «bortkomne» broren. Det viste seg at Per Fannemel var blitt adoptert av et barnløst ektepar i Ålesund. Til slutt hadde Birger Sundsbak navn, adresse og telefonnummer i neven. Men det gikk en liten stund før han tok mot til seg - og ringte.

— Jeg visste det kunne komme som et sjokk for Per når jeg fortalte at jeg var hans kjødelige bror, sier Birger Sundsbak.

I dagene som fulgte ble det mange telefonsamtaler frem og tilbake mellom Ytre Arna og Ålesund. Søstrene Mally Engevik (64) fra Fusa, Inger Nordbø (61) fra Bømlo og Kari Korneliussen (72) fra Florø ville også ha et ord med i laget. De lengtet etter å høre stemmen til sin «nye» lillebror.

Sommerfugler i magen

Nå gjenstod bare å møte hverandre, og søskenflokken smidde mens jernet var varmt. Forrige torsdag møttes alle fem i Tromsø. Turen ble betalt av NRK, som lager en programserie om eldre mennesker.

Per Fannemel hadde sommerfugler i magen. Han hadde ikke hatt kontakt med søsknene sine siden han var baby. På flyplassen i Tromsø ble han møtt av broren Birger.

— Det var en veldig rar - og gripende - opplevelse. Selv har jeg hatt en fantastisk oppvekst i Ålesund. Det har ikke manglet på noen ting. Men nå fikk jeg plutselig en mye større familie. Det er ikke fritt for at det falt en tåre, sier Per Fannemel, som er far til to og bestefar til fem.

At alle de ukjente menneskene han traff var av samme blod var han ikke i tvil om. Søskenlikheten var der. Kjemien stemte. Det viste seg også at Per Fannemel og broren hadde noen helt påtakelige felles interesser.

— Begge liker å lese Donald og å lage mat. Og så troppet vi opp i helt like sko på flyplassen. Men ikke skriv det, sier Per Fannemel.

Møttes for andre gang

Bergens Tidende fikk være med den andre gangen Per Fannemel møtte de fire søsknene sine. Det skjedde i går formiddag, hjemme hos Birger Sundsbak i Ytre Arna.

Søsknene klemmer hverandre hjertelig. De smiler og ler. Inne i stuen holder Mally Engevik lillebror Pers hender i sine. Snart blir det kaffe. Og røyk. Og en røyk til.

— Vi har det så koselig. Jeg kan leve resten av mitt liv på dette, sier Inger Nordbø.

— Men rekker dere å ta igjen det tapte? vil journalisten vite.

— Det blir ikke lett. Men vi skal prøve.

Til sommeren planlegger søsknene familietreff. De håper så mange som mulig kan komme.

HÅND Å HOLDE I: Per Fannemel har hatt brødre og søstre over hele Vestlandet, uten og vite det. Forrige torsdag møtte han dem i Bergen.
Foto: Helge Skodvin