Torill Myklebust (47) er tilbake i «jubileumsskogen» på Fløyen. En vakker maidag for 33 år siden var hun en av et hundretall Christi Krybbe-elever som var med på plantingen av 900 lerk— og furutrær fordi byen mellom de syv fjell feiret sine første 900 år i de dager.

Med andre ord: ett tre for hvert av de ni hundre år.

— Jeg hadde egentlig glemt hele episoden; det er jo ganske lenge siden, men for ikke lenge siden viste tilfeldigvis farmoren min et utklippSbilde fra Bergens Tidende 27. mai 1970 som hun hadde tatt vare på, forteller Torill Myklebust.

Bildet viste at det var Torill med flettene som hadde fått æren av å sette den første planten i jorden. Rundt henne sitter tre voksne karer på huk og følger med.

Nå er vi altså tilbake. Skogmester Axel Ingvaldsen tar oss med til «jubileumsskogen». Han vet selvsagt hvor den er. Det er ikke lange biten fra Fløirestauranten.

Vi følger veien nordover, tangerer Fløysletten og der - like ved barnehagen - er skogen, peker skogmesteren.

Millom bakkar og berg

Plantingen i 1970 skjedde med pauker og klingende spill. Med skolens musikkkorps i spissen og plantehakker på ryggen marsjerte elevene til plantefeltet hvor de sang «Se Norges Blomsterdal» og «Millom bakkar og berg utmed havet». Etterpå ble de små plantespirene markert med et skilt som skulle fortelle bergenerne at her vokste «jubileumsskogen» frem.

Skiltet er borte, men skogen står. Hvor Torill - som den gang var 13 år - plantet det første tre er umulig å si, en skog er en skog.

— Vi får innbille oss at det var dette treet her, sier skogmesteren og viser oss en lerk som på 33 år har vokst seg ganske høy og kraftig.

Brus og boller

— Det jeg husker er at jeg gikk i 7. klasse den gangen, og det var helt sikkert helt tilfeldig at det var jeg som fikk sette den første planten i jorden. Husker bare at det var en voksen mann som grep fatt i meg, og ga meg en plante. Etterpå vanket det brus og boller, forteller Torill.

Skogmesteren har gått tilbake i Skog- og Træplantingsselskapets arkiver og funnet at det ble plantet 500 lerk og 400 furuer maidagen for 33 år siden. Jo da, lerken ser vi, men hvor er furuene? Det er da vitterlig gran som står innimellom lerkeskogen.

Ingvaldsen får det heller ikke helt til å stemme.

— En del «jubileumstrær» har sikkert bukket under; det er i skogen som ellers i livet: det er de sterkeste som overlever.

— Er japansk lerk et treslag som egner seg for byskogen?

— I grunnen, ja. Det er et ganske hardført treslag, og et visuelt fint tre som feller nålene om vinteren - som eneste bartre. Flere steder i byskogen er det plantet inn lerk gjennom årene, både her på Fløyen, i Isdalen, på Løvstakken og på Damsgårdsfjellet. Det skaper variasjon i skogen.

— Før var det skolebarn som plantet skog på Byfjellene, er dette helt slutt?

— Så godt som, men hvert år kommer en klasse fra Christi Krybbe opp hit og planter noen trær og plukker boss. Det er en fin tradisjon, sier skogmester Ingvaldsen.

Før vi vender tilbake til asfalten ber vi Torill Myklebust - som i dag jobber på et treningssenter i sentrum - merke seg «jubileumstreet». Det kan jo være greit å kunne si til eventuelle etterkommere at «dette treet har jeg plantet».

Og det kan jo hende treet får leve til neste runde byjubileum. Da vil Bergen være 1000 år.

Det er bare 67 år til!

JUBILEUMSTRE: 33 år etter at Torill Myklebust var med på å plante «jubileumsskogen» til Bergens 900-årsjubileum kan hun konstatere at skogen har vokst seg stor.<br/>Foto: ØRJAN DEISZ