I dokumentaren «Mamma», som

bt.no presenterte i går , har Charlotte Helleland filmet morens kamp mot kreften. I filmen forteller hun hvordan legene etter hvert ga opp — men familien kjempet videre.

— Det ble helt umulig å finne seg i at det ikke var håp, sier Helleland.

Her kan du se filmen.

Fant medisin på nettet

Gjennom tre år fikk Hazel Mary Loxley Helleland det som fantes av behandling mot benmargskreft. Men kreften lot seg ikke stoppe. Til slutt sa legene at de ikke kunne gjøre mer, og sendte henne hjem.

Det var høsten 2006. Da trodde de at hun kun hadde få måneder igjen å leve.

Familien ga ikke opp. Fortvilet lette de på internett og ringte rundt til andre sykehus. I beste fall håpet de på en form for alternativ behandling. I stedet fant de informasjon om en helt ny medisin, Revlimid, som var blitt testet i USA. Noen uker senere var behandlingen av Hazel i gang.

De hadde fått nytt håp, om ikke annet.

— Det er så mye informasjon på nettet, og vi måtte bare se hva vi kunne finne. Vi fant etter hvert frem til en ny cellegift. Den var ventet til Norge ett år senere, men det var jo altfor sent for oss. Det fantes en ordning som ga henne muligheten, men den informasjonen måtte vi finne selv, sier Helleland.

Fikk oppleve barnebarn

Etter hvert viste det seg at medisinen fungerte overraskende bra. Kreftcellene gikk kraftig tilbake.

— Vi tror at hun fikk halvannet år på grunn av den nye behandlingen. Og i den tiden fikk hun oppleve å bli bestemor to ganger, og at to av døtrene giftet seg. Det ga henne stor glede.

Helleland vil ikke kritisere legene som ga opp.

— De må jo forholde seg til den virkeligheten som er der og da. Og den medisinen var på det tidspunktet ikke tilgjengelig i Norge.