Kjersti Vik gikk søndagstur i et skogholt ved «Dødehavet» på Paradis da hun la merke til at det lå masse papir og fløt innimellom alt høstløvet.

– Jeg tenkte at dette var forsøpling av naturen, fant frem en plastpose og begynte å plukke opp bosset. Det var da jeg så at dette ikke var snakk om vanlig papirsøppel, men konfidensielle og sensitive journaler fra diverse lege— og trygdekontorer, sier hun.

Angrepiller og selvmord

Her var det navnelister fra legevakt med fullt navn, adresse og personnummer, og journaler med diagnoser og detaljerte opplysninger om alt fra selvmordsforsøk og angrepiller til hjerteinfarkt og øreverk.

Gamle skattekort og dokumenter som har sammenheng med forsikringssaker og erstatningsoppgjør, var også blant de henslengte papirene.

– Her er det helt åpenbart noen sentrale rutiner som har sviktet på en graverende måte. Taushetsbelagt og følsom informasjon om personer skal bare ikke være fritt tilgjengelig for alle. Området er et populært turområde, og papirene må ha ligget der en stund.

– Jeg ville i alle fall ikke likt at opplysninger om meg selv skulle behandles på denne måten, sier Kjersti Vik.

Fra ulike steder

Hva hun skal gjøre med de flere hundre dokumentene, som delvis er krøllete og vasstrukne, men godt leselige, er hun fortsatt i tvil om.

Dokumentene stammer fra mange ulike steder i landet. Her er papirer fra Harstad og Kvæfjord i Troms, og fra Lenvik i Trøndelag, men noen navn har også åpenbart tilknytning til stedet der funnet ble gjort, nemlig Paradis. Det er ulik alder på materialet. Noen av journalene er datert så langt tilbake som i 1999, mens enkelte er ganske ferske, noen få fra 2007.

Helt på villspor

– Sånt skal ikke skje. Disse papirene har havnet helt på villspor.

Det sier fungerende fylkeslege i Hordaland, Anne Lisbeth Vabø.

Hun mener det er svært sjelden at journal- og helseopplysninger blir kastet i bosset eller havner ute i naturen slik som i dette tilfellet.

– Det hender vi leser om slike saker i mediene, men jeg kan ikke huske at det noen gang er meldt formelt til oss at slik informasjon er kommet på avveie, sier hun.

Vabø mener at helsepersonell generelt er veldig nøye med å sørge for at slike opplysninger blir ivaretatt på en betryggende måte.

Skal være innelåst

Hun forklarer at loven krever at pasientjournaler og all informasjon om personlige helseopplysninger skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade, blir ødelagt eller at uvedkommende får tilgang til dem.

– Det betyr at all slik informasjon skal være innelåst. Loven om pasientjournaler presiserer at journalene skal oppbevares inntil det av helsemessige grunner ikke lenger er bruk for dem. De skal ikke slettes før det har gått minst ti år siden siste innføring, sier hun.

Vabø anbefaler at alle som finner helseopplysninger på avveie, straks tar kontakt med Helsetilsynet eller politiet, slik at opplysningene igjen kan sikres forsvarlig mot innsyn.

Deisz, Ørjan