For sjette år på rad er årboken «Havstrilen» i salg. Boken er utgitt av Kystmuseet i Øygarden, Nordsjøfartmuseet, Øygarden Sogelag, Fjell kulturminnelag og Sund Sogelag.

I årboken finner vi to artikler om utvandringen. Brødrene Knut og Ole Hovden fra Nautnes utvandret i begynnelsen av 1900-tallet, og takket være to postkort kan Kjell Terje Dåvøy fortelle historien om hvordan det gikk med dem.

På Sotra og Øygarden var utvandringen mindre enn på Vestlandet ellers, og flere kom tilbake. Hvorfor det var slik, drøser fotoarkivar i Museum Vest, Sølvi Vik, rundt i sin artikkel. Det er flere forklaringer, men godt fiske og nærheten til Bergen er viktige elementer, mener hun.

Sporløst forsvunnet

I alle år etter krigen har det gått rykter om en likvidering i Skogsvåg i 1945, men det ble aldri funnet noen sikre beviser. Dette skriver Oddvar M. Søreide i sin siste gardssoge for Skogsvåg. Han har kalt boken «Dei gav oss ein arv — II».

— Hvem var det som ble tatt av dage?

Søreide vil ikke gi oss navnene, men de to karene var småkriminelle, fra Bergen og Etne. I februar 1945 klarte de å rømme fra Kretsfengselet i Bergen, og kom seg til Sund. Her påsto de at de var dødsdømt, og at de ville over Nordsjøen.

Folk var skeptisk etter Telavåg-raseringen. Over Nordsjøen kom de to aldri, det vet vi. De kan ha druknet, men Oddvar Søreide tror det er noe i ryktet om likvidasjon, utført av nordmenn. Men alle som kan gi sikre opplysninger, er døde.

Fem år har han brukt på boken, som kommer ut i beskjedne 300 eksemplarer. Klarer han å selge dem, vil han gi ut ættesoga for gårdene. Han er allerede så godt som ferdig med manus.

Hvorfor han gjør dette? Av ren og skjær interesse!

— Dette er kos, ein kjempehobby. Du kjeder deg aldri, sier Oddvar Søreide.

Oddvar Søreide er oppvokst i Skogsvåg. Men uten hjelpen han har fått med bilder og opplysninger, kunne det aldri blitt bok, forteller han.

Stedsnavn

Oddvar Søreide har også tatt med lokale stedsnavn, snakket med eldre folk og prøvd å finne plassene.

Navnene forteller noe om hvordan det ser ut, en egenskap, men de kan også springe ut av bruk. Ofte viser stedsnavnet til en person. Noen ganger har han klart å finne denne, som ved Jonstøa. Det viser seg at i 1701 bodde husmannen Jon der.

Ormura sier seg selv, og Likhaugen er en hvileplass der de bar kistene til graven. Longskipsvika kan være stedet der langskipet til Sartor skipsreide lå.

— Det er fascinerande å lese om folk og livet deira, men eg kunne aldri tenkt meg å leva i Sund på 1700-tallet, sier Oddvar Søreide.

Folk den gangen arbeidet hardt for å klare seg. De var plaget av sykdommer og døde tidlig. Men det var slik livet var.

Senere kom utvandringen til Amerika og den moderne tiden med damp, telefon, veiutbygging, helsestell, skoler og elektrisitet. Livet ble lettere å leve.