Tirsdag 4. oktober dykket Magrete Fjellby midt i Mjøsvågen ved Hosanger på Osterøy i Hordaland.

- Jeg var vel nede på 12-15 meters dyp.  Der oppdaget jeg en flaske på sandbunnen. Først trodde jeg det var en keramikkflaske. Siden jeg har en forkjærlighet til små, skjønne flasker; plukket jeg den opp. Oppe av sjøen, så jeg at flasken var full av noe hvitt. Det var en fløteflaske fra Bergensmeieriet, forteller Margrete Fjellby til bt.no.

- Aldri fått inn noe sånt før

Fjellby tok kontakt med Tine meierier. Og meieriet fattet straks interesse for flasken.

- Vi har aldri fått inn en slik flaske før. Den må være mellom 40 og 60 år gammel. De første flaskemaskinene kom til Bergensmeieriet i 1948. Omkring 1970 gikk vi over til brune flasker, sier opplæringsleder Ove Johan Nilsen i Tine Meierier.

Han er en av seniorene på bruket og har førti år bak seg i meieriet på Minde.

Før 1948 ble melk solgt på løsemål. Femtilitersspann ble kjørt ut til butikkene, og melken ble der øst over i kundens eget melkespann.

Margrete har pakket den gamle fløteflasken inn i tørkepapir og plassert den i en drueeske av plast. Forsiktig bærer hun skatten opp til laboratoriet til Tine Meierier.

- Har du noen tanker om hvordan flasken kan ha havnet i sjøen?

- Det har jeg lurt en del på. I mine villeste fantasier har jeg tenkt at noen kan ha mistet den på snøen i isen og ikke funnet den igjen. Eller noen har mistet den fra en båt. Jeg fant en tom fløteflaske ikke langt derfra, sier Margrete.

I eldre tider var det både butikk og meieri på Hosanger.

- Flasken er produsert her i Bergen. De hadde ikke utstyr til å lage slike flasker på Osterøy. Dersom den er fra før 1958, er den produsert på meieriene våre i Kong Oscars gate eller i Lars Hilles gate, sier Ole Johan Nilsen.

- Den gang laget vi steril kaffifløte med ti prosent fett. På linje med hermetikken. Nå blir melken pasteurisert,  sier Nilsen.

- Helt pyton

På  laboratoriumet tar arbeidsleder Jan-Erik Henriksen mot oss. Han stirret spent på flasken og vasker forsiktig rundt korken.

- Hva er du mest spent på?

- Konsistensen! Er den flytende? Har fløten skilt seg? svarer han spent, mens han jekker korken opp med en blå lighter.

Seig flytende masse siger sakte ut av flasketuten.

- Vil dere smake?

Vi snuser på det hvite gørret. Det lukter ikke lavendel, for å si det sånn.  Henriksen rekker oss en plastskje og vi putter den forsiktig inn i munnen.

- Fyttihelvete, utbryter jeg.

- Helt pyton! Det luktet og smakte som gammel, råtten morsmelkerstatning, sier Margrete, som har greie på slikt.

Kan inneholde e.coli bakterier

Henriksen tar en prøve med seg. Innholdet skal grundig analyseres. Han er overrasket over at fløten ikke har skilt seg og at korken ikke er rustet.

- Var det farlig å smake på greiene, undrer vi.

- Ja, det kan det være dersom det er E.coli bakterier i fløten, sier Henriksen.

- Betyr det at vi kan bli syke?

- Enkelte E.coli bakterier er ikke så bra, men folk reagerer så forskjellig. Noen merker ingen ting, andre får litt mageproblemer og noen går det verre med. Du husker den saken med Sognemorren, sier Henriksen.

Og det sier han først nå.

Margrete og jeg tusler ut av meieriet.

Er vi ikke alt litt uggen i magen?

Har du funnet noe spennende i sjøen eller på loftet? Del dine opplevelser med leserne i kommentarfeltet under!