— Problemet i Hellas er at alle som har vært valgt til noe i alle disse årene, er av samme slag. Mandag har vi kanskje en ny regjering, men ingen endring, sier Efstathios Roufis, 30 år og fra Trikala i Hellas.

Under sigarettrøyken på Café Exodus i Berlin er det ingen Syriza-begeistring å spore dagen før det greske valget. Stedet er en populær hangout blant unge grekere i den tyske hovedstaden, og på veggene henger slagord som Keep calm and party like a Greek.

Fikk jobb og levelig lønn

Men Stathis og kjæresten Elena Manoli, 26 år, har tatt sitt store sprang. For ett år siden snudde de ryggen til hjemlandet for å satse på et liv i Tyskland. Hun er førskolelærer, flytende i tysk og fikk jobb med det samme.

Han har master i anvendt matematikk og fysikk, kunne ikke tysk da han kom, men har nå fått jobb som analytiker i Deutsche Banks risikosenter. Paret tjener til sammen 3000 euro i måneden etter skatt. Hvis de skulle ha klart å skaffe seg jobber hjemme, ville de maksimalt ha klart 1300, men med langt høyere levekostnader enn i Tyskland, tror de. Statshis og Elena ser seg ikke tilbake.— Fremtiden er her i Tyskland, sier de to.

Ungdom uten håp

Statshis og Elena er del av en enorm trend. Hjerneflukten fra Hellas er, ved siden av den irske, blant destørste fra noe vestlig land i moderne tid.

Fly ut av Aten og Thessaloniki har de siste seks årene vært fulle av høyt utdannet ungdom med enveisbillett til Frankfurt, Melbourne, London og New York. De tar følgene av en krise som på seks år har skrumpet landets økonomi med 25 prosent, presset ungdomsarbeidsløsheten opp i langt over 50 prosent - og et politisk system som har fratatt dem fremtidshåpet.

Vekk fra tillitskrise

Heller ikke Michael Vlachos lengter hjem.

39-åringen og konen flyttet fra Aten til Berlin for to år siden og det var ikke nød som tvang dem. Både software-utvikleren og hans advokatkone hadde det mange grekere ville kalt kremjobber. Men det var ikke nok til å holde på dem.

— Jeg ville ha flere profesjonelle utfordringer. Vi bekymret oss for fremtiden til barna våre, siden utdanningssystemet i Hellas blir dårligere og dårligere. Og jeg ville jobbe et sted der folk vanligvis stoler på hverandre. Det gjør ikke grekere lenger etter 30 år med et korrupt politisk system, sier Michael Vlachos. ****

Får ikke stemme

Både han, Stathis og Elena følger med på valget i hjemlandet. Men ingen av dem kan stemme. Hvis de vil delta i valget, må de dra hjem. I New York har et par unge, greske Syriza-tilhengere drevet crowdfunding og sørget for at 65 studenter og andre unge får reise hjem fra USA for nettopp å være med og avgjøre landets politiske fremtid.

Unge utestengt

Syriza står meget sterkt blant unge velgere som desperat speider etter lys i en mørk tunnel. Men det er ikke bare utenlands-grekere som ikke får delta i valget: Rundt 100.000 ungdommer som fyller 18 i år og dermed får stemmerett, er også avskåret fra å stemme. Valgmanntallet blir oppdatert i februar hvert år, altså etter at dette valget er over.

— Kanskje de ikke vil at 18-åringene skal stemme? sier Michael Vlachos.

Ingen Syriza-stemmer tapt

Rundt kafébordet på Exodus går Syriza uansett ikke glipp av stort. Elena og Stathis vet ikke hvem de ville ha stemt på. Michael ville valgt et sentrumsparti som ligger under sperregrensen fordi han er enig i analysen til lederen deres.

— Hva med Syrizas leder, Alexis Tsipras?

— Tsipras vil ha en ny, antikapitalistisk æra. Da må han være tøff. Hvis du er en stor stat, kan du spille i denne divisjonen. Men når du ikke har noe? Da blir du som en bjeffende veskehund, mest latterlig, sier Michael Vlachos.