Langflat i gangen på Klosteret 6 ligger arkeolog Katharine Lorvik med lommelykt og kikker ned i et svart hull.

— Dette er nok rester av storfe. Det er ikke uvanlig at vi finner det på gammel grunn. Vi trenger ikke undersøke det nærmere, konkluderer seniorrådgiver Hanne Merete Moldung ved Riksantikvarens distriktskontor vest.

Arkeolog Lorvik fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) er kontaktet av eiendomsmegler Kurt F. Buck i Eiendomsmegler 1. Det er oppdaget noen beinrester under gulvet i huset. Eiendomsmegleren vil være på den sikre siden av Kulturminneloven og vite hva han kan formidle til potensielle kjøpere. Eiere av hus som står på historisk grunn fra middelalderen, slik som husene på Klosteret gjør, må nemlig søke om tillatelse før de kan grave på eiendommen sin.

Dagens funn

Vi har snirklet oss i halvmørket ned en bratt trapp til kjelleren. På gulvet ligger store, grå skiferheller som Moldung regner med er lagt direkte oppå jordgulvet. Katharina Lorvik har klatret opp på et bord og funnet et hull i veggen i kjellerrommet hvor hun lyser inn med lommelykten.

— Her står det en varmtvannsbereder! Det var dagens funn, ler hun.

Arkeologen hadde håpet at det var en blindkjeller hvor hun kunne se de gamle jordlagene. Det kan være arkeologiske funn i urørte jordmasser like under gulvet i slike gamle hus.

Spadde skjelettene opp

Buck forteller at huset er fra ca. 1750, og at den første registrerte beboeren en kjenner til var Bertel Michelsens enke. Hun bodde huset i 1773.

Bestefar til eieren har fortalt at da de rundt 1900 gravde grøfter i gaten utenfor husene, spadde de skjelettene opp av grunnen. Eiendomsmegler Kurt F. Buck

— I dag er det tredje generasjon som eier huset. Bestefar til eieren har fortalt at da de rundt 1900 gravde grøfter i gaten utenfor husene, spadde de skjelettene opp av grunnen, forteller Buck.

Moldung synes ikke det er så merkelig.

— Det kunne ha vært skjelettrester fra kirkegården på Munkeliv kloster som lå her på 1100-tallet. Klosterkirken lå like inntil veggen på disse husene, sier Moldung.

Riksantikvaren betaler

Ofte vegrer folk seg for å kontakte antikvariske myndigheter.

— Det skal de ikke, for de blir ikke straffet økonomisk dersom vi må gjøre undersøkelser. Men det er forskjell på om huset skal brukes av eier eller leies ut. Dersom huset skal brukes av eier, er det vi som betaler kostnadene ved en arkeologisk undersøkelse. Skal huset leies ut, må eieren betale. Og det trenger ikke å ta lang tid før vi kommer. Vi kan være ganske raske, forsikrer Moldung.

Etter kulturminneloven har heller ikke antikvariske myndigheter lov til å sette i gang arkeologiske undersøkelser på privat grunn uten videre. Det skjer bare når det er tiltak som er nødvendige, og da er det er NIKU som utfører de arkeologiske undersøkelsene, forteller hun.

Terrasse greit

På baksiden av huset går det gamle keramiske avløpsrør som må skiftes ut.

— Går det bra å bygge en terrasse her også, spør Buck.

— Det går nok greit, for den vil ikke utgjøre noen tyngde oppå jorden. Men alt må byggemeldes og gå til uttalelse hos byantikvaren. Hvis det er omfattende ting en huseier vil gjøre, må vi finne en løsning. I slike tilfeller kan vi gjøre en forundersøkelse, og så tar vi det derfra, sier Moldung.

Aller helst hadde Riksantikvaren ønsket å tinglyse heftelser på alle eiendommer som står på middelaldergrunn. Da ville nye eiere automatisk få informasjon om at det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven for planlagte tiltak i grunnen. Men det koster for mye, og Riksantikvaren har ikke midler til dette. Buck ønsker at Moldung skal lage en formulering om regelverket som kan legges inn i prospektene. Han ønsker også å formidle denne informasjonen til andre eiendomsmeglere i byen. Det lover Moldung at hun skal gjøre.

«Bra at dere bryr dere»

Hun er glad for innspillet fra eiendomsmegleren.

— Det er bra at dere bryr dere. Folk er skeptiske til å ta kontakt med oss. Men det er alltid mye bedre å være i forkant på et sånt problem. Folk har plikt til å sette seg inn i saker som dette, sier hun.

Buck er helt enig.

— Vi bergensere er stolte av byen vår, og jeg tror de fleste av oss mener at det er viktig å ta vare på kulturarven for fremtidige generasjoner.

KLOSTERET. Huseierne på Klosteret har alle hus som står på automatisk fredet middelaldergrunn. Det vil si at de ikke kan gjøre endringer i grunnen uten tillatelse fra Riksantikvaren.
TOR HØVIK