Målet for kriminalomsorgen er at spyttesting skal erstatte dagens ordninger med urinprøver og blodprøver.

— Testing av spytt er en mer human måte å narkoteste fanger på. Det blir mindre nedverdigende for fangene, og fangevoktere slipper å se på at fangene later vannet, sier Finn Dotsetsveen, rådgiver i Justis-departementets avdeling for kriminalomsorgen.

Dotsetsveen understreker at det først og fremst er det humane aspektet som gjør at man ønsker å gå over på spyttesting.

— Testing av spytt kommer til å ta like mye tid som ved testing av blod og urin, men vil være mer humant, sier Dotsetsveen.

Hurtigtester

Folkehelseinstituttet har tidligere i samarbeid med politiet undersøkt hurtigtester for spytt fra sjåfører som har kjørt med rus.

I disse hurtigtestene har det kommet frem flere svakheter. Blant annet viser det seg at hurtigspyttester vanskelig lar seg gjennomføre i temperaturer under 15 grader.

Det har også kommet frem at de ikke slår ut på alle rusmidler som for eksempel GHB, og at spyttestene kan slå ut på personer som beviselig ikke har ruset seg

— I enkelte tilfeller så vi også at folk som var fulle av hasj, testet negativt, sier Asbjørg Christophersen, avdelingsdirektør på Folkehelseinstituttet.

Store narkoproblemer

Nasjonale tall fra kriminalomsorgen viser at det stadig tas mer narkotika i norske fengsler. En av forklaringene fra kriminalomsorgen er at de gjennomfører hyppigere kontroller enn før.

Jan Ove Kollanes er sikkerhetsinspektør for fengslene i Region Vest og legger ikke skjul på at de har et alvorlig problem.

— Vi har et betydelig narkotikaproblem i norske fengsler. Vi ser det også i vår region. Spesielt i de åpne fengslene. Fengslene avspeiler samfunnet vi har rundt oss: Det er mye stoff i omløp, sier Kollanes.