På Digitalarkivet finnes det mange kilder til Bergens eldre historie, en slik kilde er protokollen over de innsatte lemmene på Tukt— og Manufakturhuset mellom 1771 og 1776.

Den første som står i protokollen, er en jente fra Nordhordland som het Ingeborg Olsdtr. Hun ble omtalt som vanvittig (sinnslidende), kom inn på tukthuset i 1748 og ble der til hun døde i 1772.

De fleste som ble satt innpå tukthuset var ikke sinnslidende, de var fattige som ble tatt for betleri (tigging) eller småtyverier. Eller de rett og slett manglet fast bopel og arbeide.

Den 18 år gamle Elen Nielsdtr var i 1775 uten arbeid, så hun ba om å få komme inn i manufakturhuset. En knapp måned senere hadde hun fått seg tjeneste i Senja i Nord-Norge.

«Klammer i Naboelauget«

I 1771 ble to bergensere innsatt på grunn av dårlig oppførsel. Torsten Johannesen i åtte uker, etter at han hadde holdt « U-fred og Klammer i Naboelauget ». Abraham Olsen fikk fire uker for å ha holdt på med « Skrig og Allarm paa Torvet, og derved forstyrret dend almindelige Roelighed».

et gebræchelig Qvinde-Menneske der gaar paa Hænder og Fødder

En del vanføre havnet også på Manufakturhuset. Noen av dem fordi de ikke hadde fattighjelp, men andre fordi de ble tatt for tigging, som var strengt forbudt.

En slik var Anna Maria Fischer, som omtales som « et gebræchelig Qvinde-Menneske der gaar paa Hænder og Fødder ». Hun hadde almisser (fattighjelp) fra Domkirken, men ble innsatt den 15. april 1776 etter ordre fra etatsråd de Fine som dagen før hadde sett henne krybe omkring paa Gaden for at tigge.

Sendt til Nord-Norge

En hel del av betlerne var friske og arbeidsføre, og de ble etter et opphold i tukthuset plassert i tjeneste, mange av dem i Nord-Norge. De som ville ta imot dem som tjenestefolk måtte føre bevis for at de skulle få lovlig kost og lønn.

Sidselle Siversdtr fra Bergen ble i 1774 tatt for betleri og etter et års tid sendt til Eschild Tørresen i Vesterålen i tjeneste. Arne Jensen ble samme år tatt for betleri og ble sendt i tjeneste hos Ole Widing i Senja.

Gjenstridige barn

Det var også en del gjenstridige barn og unge som ble plassert i tukthuset huset av sine egne foreldre, for å få dem på rett kjøl igjen. Flere slike måtte bli der de hadde vist forbedring i sin oppførsel og de var blitt konfirmert.

En slik var Magnus Nilsen fra Bergen. Selv om han var 20 år gammel var han ennå ikke konfirmert. Oppførselen hans mot foreldrene var « opsætzig og u-lydig » og de brakte ham selv til Manufakturhuset. Det ble bestemt at han skulle forbli der til han var konfirmert. Det ble han i tukthuskirken, og deretter fikk han gå i smedlære hos smedmester Jan Elsner.

«Høist frugtsommelig»

Andre ble plassert som straff for å ha fått barn utenfor ekteskap. Flere gravide kvinner ble plassert her, men også kvinner med diebarn.

En av kvinnene var Marthe Nielsdtr fra Sogndalsfjæren, som verken hadde arbeid eller bolig, men var « høist frugtsommelig ». Hun ble innsatt i begynnelsen av oktober 1774, og den 13. samme måned fikk hun en sønn som ble døpt Nicolay Nicolaysen av tukthuspresten.

Barnets far skulle da etter tradisjonen hete Nicolay, men om barnefaren oppga hun at det skulle være en som oppholdt seg i Bergen tidligere, men « nu bortreist Dandse Mester, hvis Nafn Hun ej veed. »

Livstid for blodskam

For de mest alvorlige forbrytelsene ble man satt inn på « Livs-Tiid ». De fleste som satt på livstid var kvinner som hadde begått leiermål med en som var for nært i slekt, såkalt blodskam.

Jenten Begge Odsdatter Kvæstad fra Hardanger ble satt inn på livstid fordi hun hadde begått leiermål med sin kjødelige bror Wiglick. Blodskam trengte ikke være mellom søsken, eller mellom barn og foreldre. På 1700-tallet ble det å få barn med et søskenbarn regnet som blodskam.

Det er også eksempler på at man frivillig kunne bli værende på tukthuset på livstid. Lars Wæster fra Bergen søkte i 1769 om å få bli der resten av sitt liv, og « nyde Føde og Klæder, imod at hand arbejder hvad hand kand formaae ». Ingen i byen ville tilby ham husrom på grunn av hans mange tyverier. Søknaden ble innvilget og han ble der til han døde i 1773.

« nu bortreist Dandse Mester, hvis Nafn Hun ej veed. »

« Sang og Dands »

Andre forseelser vil vi i dag trekke på smilebåndet av.

I 1776 ble Giertrud Danielsdatter innsatt fordi hun i farens hus hadde hatt « Sang og Dands med folk av begge kjønn ». Hun slapp med 14 dagers straff, men de to venninnene hennes, Sidselle og Marthe Pedersdtr, måtte bli værende i tukthuset inntil de hadde fått seg lovlig tjeneste.

Her finner du protokollen i skannet versjon.

FANGEPROTOKOLL: En side fra protokollen over lemmene (de innsatte) på Manufakturhuset i Bergen i 1771. Nr. 8 er Anna Christina Thorsdatter fra Bergen som skulle være der 1 år for tyveri. Med seg hadde hun datteren Giedsche som var 1 år gammelt, og som i 1773 ble satt ut til oppfostring hos Jacob Harrebache. I kolonnene står fangenummer, navn og årsak til oppholdet, hvor lenge de skulle være og når de ble dimittert eller døde.
STATSARKIVET I BERGEN
MANUFAKTURHUSET: Manufakturhuset ligger like ved Rådhuset i Bergen. I dag har komité for miljø og byutvikling møter iTeatersalen. Det samme rommet som i gamle dager ble brukt som kirkerom for de innsatte.
Gunn Nordal