Annen verdenskrig kom til Sovjetunionen 22. juni 1941. Tyskerne tok 1,5 millioner krigsfanger der i løpet av de første månedene.

Allerede i oktober samme år, ble det bestemt at krigsfangene kunne settes i arbeid, og en del ble deretter sendt til Norge for å arbeide på krigsanlegg. Dette var ulovlig ifølge Genève-konvensjonen, noe tyskerne ikke tok hensyn til.

Over 30 leirer i Hordaland

I løpet av krigsårene holdt den tyske okkupasjonsmakten over 4000 sovjetiske krigsfanger i over 30 fangeleirer her i Hordaland. De første krigsfangene ble sendt til leiren i Gravdal (Laksevåg) i mai 1942.

Hovedinnrykket av fanger kom i oktober 1942. Da kom flere hundre krigsfanger til hver av de største fangeleirene i fylket, Laksevåg, Fjell og Li i Åsane.

Fangeleirene i Åsane

I Åsane var det to leirer for sovjetiske krigsfanger, den på Li (Liarinden) som kom i 1942 og den på Saurås (ved Åsane gamle kirke) som ble etablert i 1943.

Fangeleiren på Li ble den tredje største i fylket, med ca. 500 fanger. Fangeleiren på Li utpekte seg ikke bare ved at den var blant de største, den var også blant de aller verste leirene i hele fylket. Her forekom både mishandling, samt at en kunne bli henrettet for mindre forseelser.

Leiren på Saurås var derimot en ”bra” leir for fangene.

Hardt arbeid og lite mat

Begge fangeleirene i Åsane var ”Organisation Todt” leire. Dette var en halvmilitær byggeorganisasjonen som fungerte som hovedentreprenør. De engasjerte tyske og lokale firma i byggearbeid på veier, flyplasser og militære befestninger.

De sovjetiske krigsfangene arbeidet hardt, fra kl. åtte om morgenen til seks om kvelden. Som om dette ikke var hardt nok i seg selv, fikk de lite mat. Krigsfangene i Åsane arbeidet nær sagt overalt hvor tyskerne trengte hjelp til graving eller steinarbeid.

Det er derfor mange spor etter dem. Eksempelvis kan nevnes Tellevik kystfort, en mengde bunkersanlegg og den påbegynte veien fra Hjortland til Gaupås.

Fengslet for å gi mat

Mange åsabuer ga fangene mat, selv om dette var ulovlig. Som takk for maten fikk derfor flere åsabuer utskårne trefugler, tobakksskrin eller ringer.

En del av fangevokterne lot som de ikke så at fangene fikk mat, mens andre grep inn slik at matgiverne ble straffet. Arnold Olsen på Hylkje måtte sitte tre måneder i fangeleiren på Espeland for å ha gitt en matpakke til noen fanger som var på vei til arbeid.

To unge damer fra Åsane måtte sitte et og et halvt år i fangeleirer for å ha gitt fanger mat og et brev!

Rømming og henrettelser

De elendige forholdene i leiren på Li førte til at flere fanger forsøkte å rømme, noe som var ytterst farlig fordi rømningsforsøk ga vaktene lov til å skyte dem.

To krigsfanger greide å rømme fra Lidleiren, men ble tatt av tyskerne. De ble tatt fordi mannen på gården de hadde kommet til, ble redd for hva tyskerne kunne gjøre mot familien hans og derfor kontaktet det tyske militæret.

Hans frykt for sin egen familie er forståelig, da det var allment kjent at det kunne medføre dødsstraff å hjelpe fanger på flukt. Tyskernes reaksjon på rømningen til disse to krigsfangene, resulterte i at disse to, og ni andre fanger ble skutt ved retterstedet som lå ved Hjortlandsvegen.

Denne massehenrettelsen av krigsfanger var det verste som skjedde med krigsfanger i hele Hordaland under krigen.

Vet du noe? Ta kontakt!

Åsabuen Michael Stokke, er i dag masterstudent i historie ved Universitetet i Bergen . Han har gjennom mange år samlet informasjon om sovjetiske krigsfanger i sør-Norge. I boken ”Åsane i hundre – en reise i tekst og bilder ” som kom ut i 2004, skrev han om ”Lid og Saurås, to fangeleirer for sovjetiske krigsfanger i Åsane ".

I tillegg til å samle informasjon fra ulike arkivinstitusjoner, har han intervjuet mange åsabuer om deres minner om de russiske krigsfangene.

Hvis noen av leserne har ytterligere opplysninger om fangeleirer i Sør –Norge ønsker Michael Stokke at de tar kontakt.

Her kan du lese hele artikkelen til Michael Stokke om ”Lid og Saurås, to fangeleirer for sovjetiske krigsfanger i Åsane

Aktuelle lenker:

**Besøk nettsted om ”Sovjetiske krigsfanger, sivile og frivillige i Norge 1941-1945”

Besøk nettsted med russiske lenker til russiske og norske sider om krigsfanger

Søk i Digitalarkivets database over sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945

Her kan du lese mer om grunnlaget for databasen og de sovjetiske krigsfangene**

**Og her kan du lese enda mer:

Besøk Tellevik kystfort

Besøk Åsane Historielag**

Statsarkivet i Bergen **er også verdt et besøk eller flere

Flaktveit, Li og Hjortland

En kritisk bok om vakre Åsane**

GRAVDE OPP FANGENE: Oppgravning av 27 sovjetiske krigsfanger som ble drept av tyskerne mellom 1942-45. Tyske gestapister eller norske medlemmer i partiet Nasjonal Samling ble satt til å grave opp de døde, en forferdelig jobb. Norske motstandsfolk holder vakt, klar med maskingevær. På bakken ligger et lik som er oppgravd, det skal undersøkes for å fastslå dødsårsaken. Fotografiet, som er tatt mellom 10-12. juli 1945 stammer fra Hordaland politikammers arkiv
HER LÅ LEIREN PÅ LIARINDEN: Fotografiet viser Liarinden, trolig i 1957. Her ser vi omriss av en del av fangeleiren på Li. Michael Stokke beskriver det vi ser på bildet slik: Det lille gule bygget til høyre er kanskje vakthuset som sto ved inngangen til fangeleiren. Den dag i dag kan grunnmuren ses på samme sted. Porten inn i leiren gikk altså mellom huset og vaktbuen. Huset ble bygd etter krigen. Så er det en grunnmur bortover som piggtrådgjerdet sto på. Det var vanligvis dobbelt piggtrådgjerde rundt slike leirer. I midten ses grunnmurene etter en brakke. På andre siden av veien lå kjøkkenet for de tyske vaktene og beboelsesbrakken for vaktene. Denne leiren ble revet før krigen var slutt, så det er vel tvilsomt om noen har bilde som viser selve leiren. Hvis det likevel skulle være noen som har et slikt bilde vil vi svært gjerne høre fra dem. Bildet er utlånt av Anny Ahlbom.
Pål Engesæter