Prester er ikke alltid Guds beste barn. En av det mer viltre slaget, var soknepresten Bertel Jensen Worm i Granvin på 1700-tallet.

Et fillete dokument forteller

Worm var sokneprest i Ulvik fra 1728 til 1739, og det er ikke bevart noen kirkebok etter denne presten. Bertel Worm gjorde seg sterkt bemerket i Ulvik med sin livsførsel.

I kallsboken for Ullensvang ligger et løst og ganske fillete dokument som omtaler presten Worm. Det er datert Eide i Graven Sogn den 13. november (årstallet er borte) og er etter all sannsynlighet skrevet av gjestgiveren på Eide i Granvin, Hans Johannessen Pyck (1699-1785).

I fortvilelse over at sokneprest Worm har nektet konen å gå til nattverd, skriver han brev til presten Winding i naboprestegjeldet Ullensvang, og ber om hjelp. Han beskriver da hva som hadde gått for seg før konen ble nektet nattverd.

Nektet til Guds bord

Året før i august måned kom hans kone om natten inn i stuen og fant soknepresten Bertel Worm og tambur Hans Paaske der de satt og spilte kort og drakk brennevin. Da hun ba Hans Paaske om å holde seg for seg selv istedenfor å søke lag med presten og ikke ville selge presten mer brennevin, ble presten vred.

Han forfulgte henne ut av huset, og i hagen skubbet han til henne i brystet med så stor kraft at hun falt. Da hun sa til hr. Worm at Herren straffe Eder for et Slag, sa han at Fanden være Eders Præst, og bandte han icke alleene høyligen paa, at hand aldrig skulde tage min Kone til Guds Bord, ja Hand skieldte min Kone ud for en Canallie og Kieltring.

Alt dette skjedde i vitners påhør, både tambur Hans Paaske og en kaptein som lå i en seng i rommet innenfor. Brevskriveren forteller at de er fattige folk, og det er problematisk for dem å være nektet sin salighets sak. Selv om det var hans kone som ble nektet nattverd, ble det også til ulempe for ham selv. Han kunne ikke gå til Herrens bord uten sin kone.

Dyktig predikant

Bygdebøkene fra Granvin forteller ellers at det går mange historier om sokneprest Bertel Jensen Worm. Han var en dyktig predikant, men ble etter hvert helt alkoholisert. Han kunne sitte å drikke hele natten for så å gå rett på prekestolen, men vel fremme på prekestolen var rusen som strøket av ham.

Det sies ellers om han at det ikke var den synd eller last, hvori han ikke havde gjort sig skyldig i. I 1738 skal han ha vært innstevnt for retten fordi han skal ha spent og slått sin egen kone.

Det hele endte med så mye klager at han ble tvungen til å bytte embete med soknepresten i Høyland på Jæren, Hans Frørup, som også var upopulær i sin menighet. Håpet var nok at begge prestene skulle skjerpe seg hvis de kom i et nytt miljø. Bertel Jensen Worm ble beskikket til sokneprest i Høyland i november 1739. Han fikk ikke praktisere lenge der for han døde i Høyland allerede i 1742.

Berthel Jensen Worms kone, Cesilie Margrethe f. 1716, døde i Bergen i 1765. Så vidt vi vet var ekteskapet barnløst.

Kilder: Kallsbok for Ullensvang sokneprestembete, løst dokument i denne, Statsarkivet i Bergen.

J. F. Lampe: Bergen stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, utgitt 1895–1896.

O. Olafsen: Granvin i fortid og nutid

Olav Kolltveit: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. 1977.

FILLETE: Dette fuktskadede arket ble funnet i kallsboken i Ullensvang. Etter presten Worm selv finnes det ikke kirkebøker.
TOM MYRVOLD, Statsarkivet