— Hva?!? Er det en foss her??? utbrøt fotograf Arne da vi var ved Fana kirke i et helt annet ærend forrige uke. Aldri hadde han lagt merke til de dansende vannmassene.

Ikke rart, i grunnen. Trær og buskas tett i tett har i mange år skjult bekker og blomster og små, søte hemmeligheter.

Prosten og dugnadsgjengen

Arbeidet med å gi nytt liv til Fana kulturpark begynte lenge før stedet fikk den staselige utnevnelsen Tusenårsparken.

— Dugnadsånden har vært formidabel, sier ildsjel og prost i Fana, Per Barsnes.

Nå er altså fossen kommet til syne. Elven renner livlig, slik den alltid har gjort. Fine grusstier er kommet på plass, samt to trebroer. Elever fra Stend jordbruksskole har bidratt til tynning av skogen.

Det er en kraftig foss. Ikke noen liten tissestråle, nei. Skikkelig buldrebrus.

— Sant den er flott! Den har flere ting ved seg. Er fin å se på, og den tar vekk bråket fra trafikken, sier Barsnes entusiastisk.

Selv om vi ser biler suse forbi på veien rett over oss, hører vi faktisk ingenting. Kun fossen. Føles som om vi er langt ute på landet.

Kjærlighetssti og engelsk hage

— Dette er en solskinnshistorie, sier den energiske prosten. Han gleder seg stort over at ting i Fana kulturpark begynner å ta form. Selv om mye er gjort, er mottoet klart: Dette er bare begynnelsen.

Tidligere inneholdt området både engelsk hage, kjærlighetssti og lysthus.

— Kjærlighetsstien har vi veldig lyst til å arbeide opp igjen, sier Barsnes.

Pengestøtte jobber gjengen kontinuerlig med. Siste nytt er 500.000 fra kommunen hvert år i fire år.

En ornitolog har hengt opp fuglekasser. Hvitveisen blomstrer, vi passerer en gammel potetkjeller.

— Her var det bare et villnis. Bløtt og greier, peker formann i Venneforeningen for Fana kulturpark, Per Nilsen.

Dugnadsånden dirrer i de 15 dekarene.

— Når vi fjerner hver stein, blir åker rein, sier Barsnes høytidelig, med påfølgende hjertelig latter.

Fiskeplass for rullestolbrukere

— Se her, sier prosten entusiastisk og geleider oss rundt en sving på grusveien.

Et fredelig, lite fiskested.

— Her vil vi få laget det slik at rullestolbrukere kommer til, sier han. Hele området skal være lett tilgjengelig for rullestolbrukere og barnevogntrillere.

Johannes Høvik, som er med i arbeidsgruppen for parken, viser en liten elv som renner ned mot en gammel dam. Her badet folkene fra prestegården.

— Dammen og elven er i sin tid laget for hånd, forteller Høvik.

Kanskje blir dammen igjen et yndet badested?

Kommer benker snart

— Høvik er altfor beskjeden. Han har gjort en formidabel innsats for parken, skryter prosten. Hundre lass med fyllmasse klarte han for eksempel å få tak i fra arbeidet med Midttun-Hop-traseen. Oppå fyllmassen skal det bli parkeringsplass for parkens besøkende.

— En fin parkeringsplass, understreker Barsnes.

Benker til området skal snart være på plass i den grønne lungen. Barnehager og skoleklasser er begynt å finne veien til parken.

— Dere kunne godt hugget ned flere trær her, så vi ser fossen enda bedre, ivrer fotograf Arne.

— Det er en balansegang der, sier prosten. Man vil ta vare på det trolske.

At naturperlen er i trygge hender, hersker det i hvert fall ingen tvil om.

FOSSEN FREM I LYSET: Bak busker og trær har denne fossen vært skjult i mange år. Nå er Fana kulturpark i ferd med å bli et trivelig møtested for byens befolkning. Prost Per Barsnes (t.h.), samt dugnadskarene Per Nilsen og Johannes Høvik er tre av ildsjelene bak arbeidet.
FOTO: ARNE NILSEN